Det kommer frem i en ny langsiktig kraftmarkedsanalyse som Statnett legger frem mandag.
Selskapet driver sentrale deler av det norske kraftnettet og utenlandskablene.
«Sammenlignet med forrige analyse har vi nå en lavere vekst i norsk forbruk og produksjon i alle scenarioer. Dette skyldes både svakere utsikter for utbyggingen av ny produksjon og et mer dempet potensial for forbruksvekst», skriver Statnett.
Mer av forbruksveksten enn før er ventet å komme fra datasentre.
«Sannsynligheten for høy forbruksvekst fra datasentre er større nå enn da vi publiserte forrige analyse. Samtidig er planlagt forbruksvekst innen industri, petroleum og hydrogen lavere. I våre oppdaterte scenarioer kommer derfor mer av forbruksveksten fra datasentre», skriver Statnett.
Les også
Espedal har hamstret Norwegian-aksjer siden Iran-krigen startet
Venter lavere strømpriser
En gladnyhet for forbrukerne er at strømprisene ventes å falle over tid.
Statnett venter at strømprisene i Sør-Norge og Midt-Norge vil dempe seg til området rundt 42-53 øre per kilowattime de første fem årene.
Dette er gitt et scenario med medium produksjon og forbruk i Norge og europeisk markedsutvikling som følger Statnetts basisscenario.
«Hovedårsaken er lavere priser i naboland. Dette mer enn utligner den isolerte prisøkningen som følger av en svakere energibalanse i Norge», skriver Statnett.
Den siste tiden har norske priser vært høyere enn vanlig. Det er lite vann i magasinene, og lite gass på lager i Europa. I september og oktober har strømprisen ligget på godt over en krone per kilowattime, godt over nivåene i fjor høst, ifølge strømbørsen Nord Pool.
Det er mye usikkerhet i anslagene, særlig knyttet til prisutviklingen i nabolandene og balansen mellom forbruk og etterspørsel i Norge, opplyser Statnett.
Selskapets oppdaterte scenarioer viser et utfallsrom for prisene på mellom 32 øre og 74 øre kilowattimen fra 2030 og utover.
Jekker ned antatt forbruksvekst
Norge vil trenge store mengder kraft hvis man skal erstatte fossil energi med fornybar energi. I tillegg har datasentre i det siste meldt seg på med ønsker om store mengder kraft.
Potensialet for vekst i norsk kraftforbruk er svakere enn før, mener Statnett.
«Våre nye scenarioer for Norge gir et utfallsrom på 20 til 80 terawattimer (TWh) vekst i forbruket i analyseperioden – ned fra 50-120 TWh i forrige analyse», skriver selskapet i analysen.
Statnett har allerede reservert kapasitet til omtrent 50 TWh nytt forbruk. Dette er blant annet knyttet til elektrifisering av transport og industri, og til datasentre.
«Mye av dette kan komme relativt raskt. Men selv i et høyt scenario vil flere faktorer bidra til at veksten trolig fordeler seg over noe tid», skriver Statnett.
Nettselskapet påpeker at Norges kraftforbruk «med høy grad av sikkerhet» vil øke mer enn produksjonen de neste årene.
«Dette svekker energibalansen i Norge. Hvis Norge skal være sikret et varig overskudd på energibalansen vil dette trolig forutsette en kombinasjon av økt aksept for landvind, økonomisk støtte til ny havvind eller kjernekraft og sterkere styring av veksten i forbruket», skriver de.
Les også
Sliter med kraftmål: – Da slår man av lyset i Norge
Moderat kraftutbygging
Økende etterspørsel etter kraft blir så langt ikke møtt med tilsvarende utbygging av kraftproduksjon.
Det er «bred motstand» mot vindkraft på land, mens havvind og kjernekraft vil kreve betydelig statsstøtte, påpeker Statnett.
«Uten nye politiske vedtak om å gi økonomisk støtte til ny produksjon, blir det dermed trolig lav vekst. En høy vekst er mulig, men vil i alle tilfeller ta tid», skriver Statnett.
Selskapet mener at havvind vil ha varig støttebehov, særlig flytende havvind.
«I scenarioene med høyest produksjonsvekst forutsetter vi derfor at norsk havvind i hovedsak kommer som bunnfast havvind og med økonomisk støtte. Og i motsetning til i forrige analyse har vi nå ingen scenarioer med mye vekst i flytende havvind», skriver Statnett.
«Muligheten for rask vekst i særlig datasenterforbruket kombinert med mulige utsettelser i utbyggingen av havvind gir større mulighet for underskudd på energibalansen enn i forrige analyse», skriver selskapet.
Det vil kreve store investeringer bare å holde oppe kjernekraftproduksjonen i Europa fremover, påpeker Statnett. De tror først at denne kraftkilden kan få en nettovekst nærmere 2050.
«Det er konsensus om at ny kjernekraft krever betydelig økonomisk støtte fra myndighetene», skriver Statnett.
Nye kostnadsanslag fra NVE
Mandag la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem nye kostnadsanslag for ulike typer energiproduksjon i Norge.
Ifølge direktoratet ligger energikostnadene for vannkraft, vindkraft på land og bakkemontert solkraft alle på rundt 50 øre per kilowattime, fordelt utover prosjektenes levetid.
For havvind anslår NVE energikostnadene til mellom 121 og 155 øre kilowattimen, og for kjernekraft anslås kostnadene til 194 øre kilowattimen.
Disse regnestykkene tar ikke hensyn til kostnadene ved å drive kraftsystemet eller påvirkning på natur og miljø, understreker NVE.
Prosjekter kan bli droppet
Det er sannsynlig at prosjekter både innen forbruk og produksjon faller fra eller erstattes, påpeker Statnett.
Tidligere har en rekke industriplaner blitt droppet eller utsatt, blant annet innen hydrogen og ammoniakk.
Noe av dagens forbruk kan også dempes, blant annet grunnet tiltak for å spare strøm, mener selskapet.
«Det er også trolig at en del av det eksisterende forbruket går ut som følge av energisparing, konkurranse og endrede markedsforhold. Det siste vil i større grad kunne skje i scenarioer med lite ny produksjon og dermed høyere priser i Norge enn i naboland», skriver Statnett.
Selskapet påpeker at EUs mål om 90 prosent utslippsreduksjon innen 2040 kan gi så høye kvotepriser at mange vil måtte legge ned hvis det ikke investeres i overgang til utslippsfri energi.
«Dette kan redusere det samlede industriforbruket, eller så kan konsekvensene bli at EU nedjusterer sine ambisjoner», skriver Statnett.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
