Det ble høy temperatur da energiminister Terje Aasland og professor Torfinn Harding ved Høyskolen Kristiania møttes i NRKs «Debatten» tirsdag, som omhandlet Norgespris.
Da diskusjonen peilet seg inn på strømforbruket var Hardings poeng at studier viser en tydelig sammenheng mellom pris og forbruk av strøm: Går prisen ned, går forbruket opp.
Aasland på sin side viste til egne analyser som ikke viser en slik sammenheng: Folk er interessert i å spare strøm uansett.
– Vi har klare analyser som viser at forbruksatferden endrer seg lite i forhold til det som hevdes her fra såkalt forskerhold, sier Aasland om hva de har sett etter innføringen av Norgespris.
Les også
Samme fond – tre ganger så dyrt
– Mente det ikke slik
E24 stilte fredag spørsmål om hvorfor energiministeren avfeier forskningen.
– Jeg skulle ikke sagt det slik og jeg mente det heller ikke slik. Det er viktig å opprettholde tillit til forskning og forskere, selv om man kan være uenig i sak, sier ministeren i en uttalelse sendt til E24.
Aasland sier han «har stor respekt for både forskning og forskere, og setter stor pris på arbeidet som gjøres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter rundt om i landet, og selvfølgelig også i utlandet».
Dette viser forskningen
Blant studiene Harding viste til finner man en masteroppgave fra NTNU i Trondheim, levert våren 2026. Der ble det undersøkt hva som skjer med forbruket for husholdninger som tegnet Norgespris.
Husholdninger som tegnet Norgespris, økte strømforbruket med 2 til 5 prosent, sammenlignet med husholdninger uten Norgespris, finner undersøkelsen.
Konklusjonene er basert på detaljerte oversikter over strømforbruk time for time, fra oktober 2023 til mars 2026, i tre ulike prissoner. Totalt er mer enn 1,7 millioner husholdninger inkludert i analysen.
I januar i år økte husholdninger med Norgespris strømforbruket med 4 prosent på Østlandet, 4,5 prosent på Sørlandet og 2,7 prosent på Vestlandet, viser masteroppgaven.
Gir merforbruk
En annen norsk masteroppgave, fra NHH i Bergen (Norges Handelshøyskole) fra våren 2026, finner at Norgespris fører til at totalforbruket av strøm øker i timene med høy spotpris, slik at prisene presses opp for aktører uten fastpris.
«Fastprisordningen genererer et merforbruk blant husholdninger som har tegnet Norgespris», konkluderer oppgaven.
De norske funnene støttes av internasjonalt publisert forskning.
En finsk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet American Economics Review i år, viser at husholdninger med høy inntekt senket strømforbruket under energikrisen i 2022. Husholdninger med lav inntekt reduserte strømforbruket i mindre grad. I stedet kuttet de i annet forbruk og i sparing, og flere opplevde betalingsproblemer, finner studien, som ble ledet av økonomiprofessor Lassi Ahlvik.
Energikrisen hadde sin årsak i Russlands angrep på Ukraina, og de påfølgende kuttene i russiske gassleveranser. Studien benyttet data fra alle finske husholdningers månedlige forbruk fra mars 2022 til juni 2023.
– Det er noen fakta
– Ministeren har tilsynelatende sine egne svar, men det er ikke sånn vi pleier å tenke på det. Det er noen fakta, og så kan det være politikk i tillegg til det, sier professor Harding til E24.
Professor, Høyskolen Kristiania
Han mener at selv om en masteroppgave og ofte også publiserte artikler, kan ha svakheter, bør kritikken være presis.
– Det er etter min mening ikke tilstrekkelig for å vurdere kvaliteten at arbeidet er publisert. Arbeidet må vurderes ut fra dataene som er brukt, metoden som er brukt til å analysere dataene, og tolkningen av resultatene. Skal studiene avfeies, må man altså ha argumenter for hvorfor, sier Harding.
– Feil å konkludere
Aasland sier at i «Debatten» viste han til en studie fra forskningsinstituttet Norce, som skal vise at det ikke er tydelige tegn til høyere strømbruk slik som kritikerne sier.
– Når det er begrenset med data og forskningen er delt, mener jeg det blir feil å konkludere den ene eller andre veien, sier Aasland.
– Det er gode holdepunkter for å si at strømforbruket til husholdningene først og fremst varierer med temperatur og årstid.
Han viser til at husholdningene står for mindre enn en tredjedel av strømforbruket i Norge.
– Den store økningen i forbruk og etterspørsel etter kraft kommer fra industri, næringsliv og klimatiltak, som ikke er omfattet av Norgespris. Derfor mener jeg det er viktig at vi beholder nyansene i diskusjonen om Norgespris.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
