Fredag la EU-kommisjonen frem sin nye elektrifiseringsplan.
Den skal øke andelen strøm i det totale energiforbruket, og gjøre kontinentet mindre avhengig av import av fossil energi.
EU importerer blant annet olje og gass fra land som USA, Norge og Kasakhstan.
– Den beste måten å redusere Europas avhengighet av fossil energi er å drive økonomien vår med strøm fra rene, egne kilder. I dag foreslår vi å gjøre Europa til verdens første elektrisk drevne kontinent, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
Myker opp kvotehandel
Samtidig foreslår kommisjonen en reform av kvotehandelssystemet ETS. Tilgangen på kvoter skal ikke strammes inn fullt så raskt som tidligere (se faktaboks).
Det er strid om retningen videre for Europas klimapolitikk. Det koster å kutte klimautslipp, og deler av industrien frykter at for strenge klimakrav kan ramme konkurranseevnen deres.
Oslo-baserte Veyt driver med analyse av karbonmarkedet og kvotepriser. De mener kommisjonens forslag gir utsikter for lavere kvoteprisene enn det som ville vært tilfelle med dagens forslag.
– Her har kommisjonen vært i en skvis mellom ulike interesser både i industrien og blant medlemslandene. Denne reformen kommer midt i en vanskelig situasjon for europeisk industri. Dette blir starten på en lang prosess, sier Hæge Fjellheim i Veyt.
– Med gjeldende kvotetak vil kvotene gå i null i 2040. Med dette nye opplegget vil det gå i null først i 2048. Det gir økt rom for utslipp i en del sektorer hvor det er dyrt å kutte. Og det gir også mer rom for at utslippene fortsetter etter 2040, sier hun.
Leder for karbonanalyse i Veyt.
Venter lavere priser
Forslaget vil gi lavere kvotepriser på 2030-tallet enn dagens system, mener Veyt.
– Dette er «bearish» opp mot de forventningene mange har hatt. Vi ser at kvoteprisene fra 2031 til 2040 i snitt blir om lag 170 euro per tonn lavere enn de ville blitt med gjeldende regelverk. Vi anslår at snittprisene blir på 227 euro per tonn i stedet for 395 euro med dagens rammeverk, sier hun.
– Dette er noe mindre strikt enn mange hadde ventet. Men fortsatt skal jo utslippene ned mot null på sikt. Derfor er det også viktig at EU-kommisjonen nå tilbyr mer gulrøtter i form av hjelp til omstilling, for å lette byrden for industrien, sier Fjellheim.
Har stagnert
«Europas avhengighet av importert fossil energi har gjentatte ganger gitt eksponering til geopolitiske sjokk», skriver EU-kommisjonen i forbindelse med forslaget.
«Dette har drevet opp energiprisene for både husholdninger og selskaper, og rammet konkurranseevnen», legger de til.
Nå ønsker de å dempe importregningen og øke EUs konkurranseevne, i tillegg til å redusere utslipp og bli mer selvforsynt med energi.
– Meldingen vi sender i dag er veldig klar: velg strøm fremfor fossil energi. Velg grønne, egenproduserte, billigere elektroner fremfor sorte, importerte, dyre molekyler, sier energikommissær Dan Jørgensen i en melding.
– Velg uavhengighet fremfor sårbarhet. En fremskyndet omstilling til ren energi kombinert med elektrifisering er svaret på Europas utfordringer når det gjelder sikkerhet, konkurranseevne og avkarbonisering, sier han.
EU produserer ifølge kommisjonen rundt 70 prosent av strømmen sin selv. Men tar man med alle energikilder, så er EU bare 23 prosent elektrifisert, og det har stagnert det siste tiåret.
«Vi trenger derfor å akselerere elektrifiseringen av energiforbrukende sektorer, særlig industri, transport og bygninger», skriver kommisjonen.
De setter derfor et mål om 46 prosent elektrifisering av økonomien innen 2040.
EUs regning for import av fossil energi kan ifølge kommisjonen reduseres med inntil 260 milliarder euro (2.873 milliarder kroner) i året innen 2040, gitt at planen lykkes.
Tar grep i kvotesystemet
For å lykkes med en slik plan trengs det store investeringer, og noe av pengene skal komme fra kvotehandelssystemet ETS.
Dette systemet har dratt inn 270 milliarder euro i inntekter siden starten i 2005, ifølge kommisjonen.
Men nå skal det reformeres.
Blant annet foreslår kommisjonen at taket på antall kvoter i systemet skal strammes inn med 3,7 prosent i året fra 2031 til 2035.
Det er noe lavere enn dagens nivå på 4,3 prosent (se faktaboks).
I tillegg skal den industrielle avkarboniseringsbanken finansieres med 100 milliarder euro.
Kommisjonen vil stille krav til medlemslandene om å bruke 50 prosent av de nasjonale kvoteinntektene fra ETS på tiltak som skal kutte utslipp, noe som vil gi rundt 100 milliarder euro i investeringer frem til 2030, ifølge kommisjonen.
Selskaper skal få gratiskvoter frem til etter 2030, men dette skal knyttes tettere til investeringer i klimatiltak. Karbonfjerning tas også inn i kvotehandelssystemet, ifølge kommisjonen.
Forslaget fra kommisjonen skal i tillegg styrke kvotehandelssystemet innen luftfart og sjøfart, og avfallshåndtering tas med i systemet.
– EUs kvotesystem har eksistert i over 20 år, og dette er første gang EU-kommisjonen har lagt fram forslag som svekker systemet, sier Zero-leder Stig Schjølset.
– Det er fortsatt tøffe krav til utslippskutt for europeiske industri, men nå får de litt mer tid på omstillingen, sier han.
Leder i miljøstiftelsen Zero.
Vil gi incentiver
EU-kommisjonen fremhever noen av fordelene med å skifte ut energikilder som gass og olje med elektrisitet.
Man kan spare 78 prosent i drivstoffutgifter på elbil kontra fossilbiler, hevder de. Å gå fra gassoppvarming til varmepumper kan senke oppvarmingsutgiftene med inntil 60 prosent, mener de.
Det finnes imidlertid barrierer, fordi strøm ofte koster inntil tre ganger mer enn gass. EU-kommisjonen lover incentiver som skal gjøre det lettere å ta i bruk varmepumper, elbiler og batterier.
Blant annet skal det være mulig for medlemslandene å redusere avgiftene for noen typer forbrukere.
Det tar også tid å bygge ut kraftnettet, påpeker EU-kommisjonen. Ventelistene er lange. Kommisjonen la nylig frem en nettpakke, hvor målet er å få ned ventetidene.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
