Politiet har i 20 år beskrevet et samfunn som stadig blir farligere, selv om det fortsatt er like trygt.
I februar 2026 sa politidirektør Håkon Skulstad at «bruken av mindreårige viser stor grad av kynisme», og at trusselen «nådde et foreløpig høydepunkt i fjor høst».
I desember 2025 sa Oslo-politimester Ida Melbo Øystese at det er «rundt 800 aktører og 50 nettverk innenfor vold, våpen og narkotika».
I oktober 2025 sa Kripos-sjef Kristin Kvigne at «det vi har advart mot, materialiserer seg nå».
I februar 2025 tok Øystese til orde for generell bevæpning av politiet.
I januar 2024 sa Kripos’ Sigurd Andreas Moe at det er en «Det vi ser er at det er en markant økning for drap og drapssaker de siste to årene».
I mars 2024 sa Kvigne at «vi er redde for at vi får flere drap».
I januar 2024 sa politidirektør Benedicte Bjørnland at det «begås mer kriminalitet blant stadig yngre barn».
I mars 2023 sa Kvigne at svenske kriminelle kommer hit med en voldskapasitet som selges inn.
I februar 2019 sa Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold om 34 knivepisoder i januar at det var «kun flaks at hendelsen ikke har endt i drap» og legger til at det i noen av tilfellene kun har vært flaks at hendelsen ikke har endt i drap.»
I november 2017 ønsket Oslo-politimester Sjøvold generell bevæpning.
I juni 2009 sa politidirektør Ingelin Killengreen at det er «spesielt bekymringsfullt at overvekten av disse gjengnettverkene er minoritetsetniske nettverk».
I februar 2007 sa Killengreen at «volden er blitt grovere de senere år», og at «organisert kriminalitet er kommet for å bli».
I januar 2005 sa Oslo-politimester Anstein Gjengedal at selv om «økningen i antall voldsepisoder er ikke nødvendigvis så høy», så «blir volden grovere».
Politiet beskriver sine følelser, ikke faktiske trender
SSBs tall viser at det har vært mellom 5,2 og 6,5 anmeldte voldslovbrudd pr. 1000 innbyggere i perioden 2004 til 2024. Det var «kun» 19 drap i 2025, i snitt 28 drap i 2020 til 2024, og i snitt 33 drap årlig i perioden 2002 til 2019. Altså en tydelig nedgang i drap.
Antall personoffer for vinningsforbrytelser er nesten halvert fra 23 pr. 1000 i 2005-2014, til kun 13 i 2015-2024, igjen tydelig nedgang.
Norge er blant landene i verden med lavest drapsrate. Ifølge psykologen Steven Pinker har raten av vold og drap falt over flere hundre år i hele verden. Det blir altså stadig tryggere.
Hvorfor snakker da politiet som om det stadig blir farligere?
Jeg tror det er en blanding av tre forhold:
Bullshit. Det er hyggelig å være den som beskytter samfunnet mot det som lurer i mørket. Når en politidirektør får forsiden i VG og snakker om håndgranater og barn på voldsoppdrag, er han historiens helt, ikke statens byråkrat. Tonen blir alvor. Mikrofonen blir varm. Det føles riktig det man sier, ikke så farlig om det faktisk stemmer.
«Det føles slik». Politiet rykker ut til knivstikkinger, ungdomsran og granater i Pilestredet i Oslo. Man husker nylig dramatikk bedre enn den som er lenge siden. Om trender skal vurderes med følelser og anekdoter, kjennes det ut som om alt blir farligere.
Incentiv. Politiet som etat og profesjon er en aktør med interesser. De vil ha ressurser, fullmakter og verktøy. Politikere lar seg påvirke av politiets virkelighetsbeskrivelse. Et politi som mener at samfunnet er nokså trygt, får ikke mer midler eller utvidet myndighet. Husk skandalen om Norsk Narkotikapolitiforening der rolleblanding ble påpekt.
Uansett hvorfor politiet snakker usant om trender, får det politiske konsekvenser. La oss ta tre eksempler:
Konsekvens 1: Fast bevæpning av politiet
Den 1. juli 2025 fikk norsk politi pistol i beltet i daglig tjeneste. Det er en historisk endring av politirollen. Denne politiske beslutningen ble tatt på bakgrunn av politiets subjektive beskrivelse av trender i vold og kriminalitet, også vold og trusler mot politiet. Ifølge Bevæpningsutvalget (NOU 2017:9) er det samme risiko for å dø på jobb som politi som for menn i arbeidslivet i Norge sammenlagt. Det er mye farligere å jobbe i bygg og anlegg, jordbruk og fiske.
Det politikerne burde gjort, var å vurdere nytte versus kostnad ved fast bevæpning av politiet.
Nytten: Jeg kjenner ikke til ett eneste eksempel på at menneskeliv har gått tapt fordi norsk politi ikke hadde god nok tilgang til våpen.
Det er derimot mange eksempler på at bevæpnet politi har ventet for lenge med å gripe inn. Gjørv-kommisjonen kritiserte politiets innsats på Utøya, der ubevæpnede privatpersoner reddet liv. På Kongsberg 13. oktober 2021 trakk to bevæpnede politifolk seg tilbake etter at Espen Andersen Bråthen skjøt mot dem med pil og bue i en butikk. Han slapp unna og drepte fem personer i løpet av den neste halvtimen. På London Pub i Oslo 25. juni 2022 taklet ubevæpnede sivile gjerningsmannen Zaniar Matapour mens bevæpnet politi var like i nærheten. Bjarne Finsrud fikk medaljen for edel dåd i gull. Alle hendelsene skjedde i perioder uten generell bevæpning. Tilgangen på våpen var ikke problemet, det var sendrektighet.
Kostnaden: Personer i akutt psykisk krise blir skutt. TV 2 dokumenterte i november 2025 at alle de syv personene som ble skutt og drept av politiet i Norge de siste fem årene, hadde problemer knyttet til psykisk helse. Spesialenheten henla alle sakene. Det er forkastelig og unødvendig at psykisk syke i krise skytes av norsk politi.
Jeg fremmer herved den hypotesen at flere menneskeliv vil gå tapt som følge av fast politibevæpning, og vi kan evaluere dette om noen år. Jeg tror de fleste kan se for seg at dersom lærere i grunnskolen var pålagt å gå med batong, ville flere elever fått bank i situasjoner hvor læreren følte seg truet eller provosert. Når man bærer en hammer, ser mye ut som spiker.
Konsekvens 2: Politiet får utvidede fullmakter
Utover fast bevæpning har politiet fått betydelig utvidede fullmakter som direkte konsekvens av deres trusselvurderinger:
Skjulte tvangsmidler og dataavlesing ble innført i 2016. PSTs forebyggende fullmakter er utvidet flere ganger. Stortinget vedtok 20. februar 2025 at det skal innføres visitasjonssoner. Elektrosjokkvåpen er innført. Ansiktsgjenkjenningsteknologi og biometriske registre er tatt i bruk uten et nasjonalt rammeverk som regulerer omfanget. Maskeringsforbud ved demonstrasjoner.
Få av disse vurderingene kan vi ettergå. Vi får konklusjonen. Vi får ikke se regnestykket.
Konsekvens 3: Angst og uro
Jeg kjenner kloke mennesker som kan både lese, tenke og regne, som likevel lar seg forlede av politiets skremselspropaganda. De blir redde på ordentlig. Det går ut over livskvaliteten. Man installerer alarmer, låser dører og er bekymret for å ferdes ute.
Vi burde heller feire at vi lever i et av verdens tryggeste land, i en trygg periode i verdenshistorien.
Politiet har ikke lenger troverdighet når de forteller oss at det stadig blir farligere. Når politikere og andre blir fortalt av politiet at nå blir det mye farligere, får vi tenke på det som uttrykk for hva de føler og frykter. Som psykologi, ikke statistikk og faktiske trender. Det bør politiet overlate til andre.
Arnstein Mykletun er psykolog og professor i helsetjenesteforskning, er seniorforsker ved FHI, og har i mange år jobbet med forskning på sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
