9. januar måtte du ut med rundt 110 norske kroner dersom du skulle få deg en svensk hundrelapp. Siden har det skjedd mye med de to valutaene. Nå skriver Bloomberg at ingen av G10-valutaene, som er ti av de mest omsatte valutaene i verden, har svekket seg mer enn den svenske i år.
Samtidig har ingen av disse valutaene styrket seg mer enn den norske kronen. Skal du ha en svensk hundrelapp i skrivende stund vil det koste deg 96 kroner.
Hovedforklaringene på at de to nabovalutaene går i hver sin retning er renteforskjellen mellom Norge og Sverige, og de høye energiprisene, sier Olav Chen, senior porteføljeforvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management.
Senior porteføljeforvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management
I Norge ble styringsrenten hevet til 4,25 i mai, mens Riksbanken i Sverige har en rente på 1,75 prosent.
– En av grunnene til at det har vært så stor forskjell på hvordan sentralbankene har satt rentene, er at svensk økonomi har gått mye dårligere enn den norske, sier Chen.
– Kan ikke separeres
Forvalteren sier at svenskene har hatt svakere økonomisk vekst, lavere lønnsutvikling og en generelt dårligere utvikling for husholdningene. Samtidig har inflasjonen vært lavere enn det vi har sett i Norge, sier Chen.
En av oppgavene til sentralbankene er å styre inflasjonen gjennom å sette riktig rente. Når rentene heves vil som hovedregel husholdninger og bedrifter få mindre penger å bruke, noe som virker inflasjonsdempende. Det omvendte skjer når renten settes ned, eller holdes lav, forklarer Chen.
– Situasjonen som har vært i Sverige rasjonaliserer det lave rentenivået, men styrken på den svenske krona, rentenivået og inflasjon kan ikke separeres.
Derfor tror han ikke at Riksbanken kan holde den svenske renten like lav fremover.
Når den svenske kronen svekkes, slår det inn på prisene svenskene må betale for å importere varer. Når denne regningen veltes over på forbrukerne, så bidrar det til importert inflasjon, forklarer Chen.
Mens E24 har han på telefonen sitter han på Kaffebrenneriet og nyter en dobbel americano. Han bruker den for å illustrere:
– Vi produserer jo ikke kaffebønner i Skandinavia. Kaffen må importeres. Svekkes kronen, må vi betale mer for den. Det er derfor jeg sier det ikke er mulig å separere valuta, renter og inflasjon i små, åpne økonomier som Norge og Sverige.
Chen sier at markedet allerede har priset inn en rentehevning fra Riksbanken i november.
– Svenskene er nødt til å se realitetene som er nå, med valutaen deres spesielt.
Positivt og negativt
Samtidig som at sentralbankene i Sverige og Norge har lagt seg på forskjellige rentenivå, har den norske kronen også styrket seg på grunn av skyhøye energipriser. De økte prisene medfører at olje- og gasselskapene øker sine kjøp av norske kroner, fordi økte overskudd gir økt skatteregning – som betales i norske kroner.
– Bør nordmenn juble over at kronen styrkes såpass?
– Det er positivt i den grad du ikke har lån og at du handler varer i utenlandsk valuta. Enten det er svenske varer eller annet. Samtidig vil det forverre konkurranseevnen til eksportbedriftene. Det er alltid noe positivt og noe negativt ved det.
Selv om kronen har styrket seg såpass i løpet av 2026 tror ikke Chen at Norges Bank tar pedalen av rentegassen helt enda. Han tror selv at renten settes opp ved neste rentemøte på torsdag.
Han sier at inflasjonen i Norge har vist seg å være seiglivet, og han mener at det er tendenser til en prisspiral i Norge hvor lønninger og priser stiger om hverandre.
– Og det er det verste en sentralbank vet. Det blir kompensert for med høyere renter.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
