Kun fire kandidater konkurrerer om å bli FNs nye generalsekretær

FN står foran valg av ny generalsekretær. Selv om kandidatlisten er uvanlig kort, tror eksperter at valgprosessen vil ta lang tid.

Det er bare fire kandidater som er med i kappløpet om å overta den prestisjefylte, men svært vanskelige jobben etter António Guterres, som går av ved årsskiftet. For ti år siden besto listen av 13 kandidater som hadde kjempet hardt for plassene sine, minner nyhetsbyrået AP om.

Tidligere toppdiplomat Kai Eide ser for seg at selve valget vil kunne by på store problemer.

– Det blir spennende hvor lang tid selve valgprosessen tar – med de stridighetene man har i verden i dag, og med USAs president Donald Trumps holdning til FN, sier han til NTB.

Nupi-forsker Jacob Sending, som har global orden og diplomati som sitt hovedfelt, tror også at selve valgprosessen kan ta lengre tid enn ønskelig.

– Det er ikke vanskelig å se for seg at Trump-administrasjonen vil være mot en kandidat som har en profil som går på tvers av deres politikk, sier han.

En polarisert verden

Richard Gowan, programdirektør og FN-observatør i International Crisis Group, sier til AP at den nåværende geopolitiske situasjonen har påvirket kappløpet om å etterfølge Guterres. Hans andre femårsperiode går ut 31. desember.

FN-toppvervet har alltid vært krevende og vanskelig, men situasjonen er i dag svært forskjellig fra det mer fredelige globale klimaet i 2016, året Donald Trump ble valgt til president for første gang.

I tillegg kommer FNs reduserte status. For ti år siden nøt verdensorganisasjonen godt av sin suksess med å bidra til Paris-avtalen om å begrense global oppvarming og en avtale blant verdens ledere om 17 bærekrafts mål for å fremme global økonomisk vekst, bevare miljøet og tette det voksende gapet mellom rike og fattige land.

I dag er splittelsen mellom verdensmaktene svært dyp. FNs sikkerhetsråd har mistet mye av sin fordums makt. Krigene i Ukraina, Gaza og Iran viser med tydelighet at FN står på sidelinjen, skriver AP.

Først ut i ilden

Chiles tidligere president Michelle Bachelet var første kandidat til å møte ambassadører fra FNs 193 medlemsland i en tre timer lang spørsmålsrunde tirsdag. Deretter fulgte nåværende sjef for Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), Rafael Grossi fra Argentina.

Onsdag er det FNs handelssjef Rebeca Grynspan fra Costa Rica som står i sentrum i generalforsamlingens sal, og til slutt Senegals tidligere president Macky Sall.

Motstand mot Bachelet

Eide peker på at det er motstand mot en kvinne i toppstillingen som er for abort.

I et brev 25. mars til utenriksminister Marco Rubio ba 28 republikanske senats- og representanthusmedlemmer USA om å nedlegge veto mot Bachelet og kalte henne «en abortfanatiker som har til hensikt å bruke politisk myndighet til å overkjøre nasjonal suverenitet til fordel for ekstreme agendaer».

USAs FN-ambassadør Mike Waltz uttalte nylig at han deler bekymringene om Bachelet.

Gowan sier at sjansene for at en kvinne går til topps, er blitt mindre.

– Før Trump ble gjenvalgt, det var det en oppfatning at en kvinne sto for tur til å lede FN. Nå tror mange diplomater at Washington vil insistere på en mannlig generalsekretær – av prinsipp, sier han til AP.

Sending tror imidlertid ikke USA vil motsette seg en kvinnelig kandidat.

– Det vil mer handle om kandidatens profil, sier han.

Blir neppe sterkere

Nupi-forskeren mener det er lite som tyder på at FNs rolle blir sterkere framover, gitt de store interessekonfliktene. Prosesser blir i dag mer styrt av enkeltland og koalisjoner.

– Trump har for eksempel også etablert sitt eget fredsråd, Board of Peace. Trump ser ikke at USAs interesser blir ivaretatt av multilaterale prosesser i regi av FN, sier han.

– Men selv om ikke FN får en sentral rolle framover for å løse konflikter, betyr det ikke at FN er eller blir uviktig. FN representerer en viktig møteplass, der man kan framforhandle nye regler og overvåking. FN er ekstremt viktig for en regelstyrt verden og vil kunne ha en viktig rolle i mindre politiske betente spørsmål, tror Sending.

Han sier det vil være uheldig dersom utvelgelsen av den nye generalsekretæren tar lang tid.

– Den nye sjefen vil trenge tiden fram til 1. januar 2027 til å forberede seg godt på oppgavene som venter, understreker han.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no