Karsten Warholms pengekrangel satte fyr på debatten om «startpenger». Nå vil flere skrote dem, men Bislett-sjef Steinar Hoen advarer.
Hekkeløperen droppet Diamond League-finalen i Brussel og forklarte til NRK at arrangøren ikke hadde klart å gi et tilbud som var konkurransedyktig.
Han snakket om startpenger, som internasjonalt kalles «promotion fees». Det er penger som hver enkelt Diamond League-arrangør tilbyr noen av de største utøverne for å delta i stevnet deres. Et grep for å gjøre stevnet mer attraktivt både for konkurrenter og publikum.
Utøvere som mottar slike summer fra stevnearrangøren, forplikter seg gjerne også til å promotere stevnet og delta på pressekonferanse i forkant.
Som regel er disse summene konfidensielle.
I flere år har friidrettsmiljøet diskutert dette tema. Nå mener noen at praksisen bør endres.
Stavhopper Sondre Guttormsen mener at mer av pengene heller bør legges i premiepottenpremiepottenpengene som går til utøverne basert på hvilket resultat de oppnår..
– Det gjør at det blir mer rettferdig i form av at du blir belønnet for prestasjon. Da må du hoppe eller løpe etter pengene. Og jo bedre du gjør det, jo mer tjener du. Det synes jeg er rettferdig, sier Guttormsen til VG.
Sondre Guttormsen
Stavsprang
Guttormsen får støtte av Rune Stenersen. Nordmannen er stevnedirektør for Diamond League i Xiamen, Kina.
– Jeg er jo fra Norge, og der er vi opptatt av at alt skal være transparent, rettferdig, og at alle skal behandles likt. Det er farene med dette systemet. Hva er en utøver verdt, og ikke verdt? Det er opp til hver enkelt arrangør.
– Jeg synes vi heller burde ha puttet alt i en pott og kalt det premiepenger. Det ville vært mye mer rettferdig for mange utøvere. Da vet du at hvis du vinner i det stevnet, får du den summen. Og det er det, sier han.
- Lørdag fra kl. 12.00: Følg Sander Skotheim og Markus Rooth i tikamp på VG+Sport
Kommunikasjonssjef Gert van Goolen i Brussel Diamond League har tidligere forklart at starthonoraret vurderes ut fra en kombinasjon av sportslige prestasjoner, nåværende nivå, markedsverdi og hensynet til resten av feltet.
Men noen klar fasit på hva en utøver er verdt, finnes ikke.
– Overhodet ikke. Det vurderer vi både lokalt og globalt. Om det er en verdensrekordholder eller om utøveren ikke tok medalje i det siste internasjonale mesterskapet, trenger ikke å være avgjørende. Det er en totalvurdering av hver enkelt, sier Rune Stenersen til VG.
Han peker på at markedsverdien også varierer fra land til land. I Kina kan for eksempel enkelte utøvere i tekniske øvelser være mer attraktive enn for eksempel i Norge.
Premiepengene i Diamond League er offentlige. Ifølge stevnedirektør Steinar Hoen i Bislett Games bruker hvert stevne rundt 500.000 dollar500.000 dollarRundt 4,7 millioner kroner på premiepenger.
I tillegg anslår han at omtrent det samme brukes på startpenger. Hvordan den potten fordeles, er opp til den enkelte arrangør.
På Bislett går en stor del til de største profilene.
– Stadig mer går til de aller beste, og forskjellene er større enn før. Hos oss går mye av potten til de seks til åtte største stjernene, sier Hoen.
Steinar Hoen
Stevnedirektør Bislett Games
Deretter får 10 til 20 utøvere en liten del av den. De hentes først og fremst inn for å sikre et høyt sportslig nivå, men er ikke nødvendigvis store publikumsnavn.
– Hva synes du om systemet slik det har blitt?
– Jeg er den første til å si at dette systemet ikke er perfekt. Men i mangel på noe bedre er det faktisk det beste vi har.
Hoen mener markedskreftene gjør det vanskelig å fordele pengene jevnere.
Hvis Diamond League-arrangørene måtte spre startpengene på langt flere utøvere, frykter han at konkurrerende stevner kunne ha tilbudt mer til enkeltstjerner og lokket dem bort.
Han er heller ikke overbevist om at løsningen er å fjerne startpengene og heller øke premiepengene.
– Det høres veldig fint ut på papiret. Men en utøver som Armand Duplantis er såpass stor at premiepengene ikke er høye nok i forhold til markedsverdien hans.
Selv en dobling eller tredobling av premiepengene ville ifølge Hoen ikke nødvendigvis vært nok.
– Han er større enn sin egen øvelse. Da kan det ende med at han ikke deltar i det hele tatt, og heller velger showstevner eller andre konkurranser.
– Det høres ganske enkelt ut, men det er ikke slik i realiteten.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
