Løsningen på lesekrisen er overraskende enkel

Her er en oppskrift på bedre konsentrasjon.

Få samfunnsproblemer vekker like stor bekymring, og forvirring, som lese- og konsentrasjonskrisen. Fortellingen kjenner vi. Folk leser ikke bøker lenger. Barn og unge skroller uten stans. Studentene kjøper ikke pensum. Men er lesekrisen virkelig så uunngåelig som den blir fremstilt?

I fjor økte boksalget for første gang på flere år, og bransjen jubler. Analoge bøker og leseklubber trender på sosiale medier. Det er visst blitt kult å lese igjen.

Likevel peker forskningen i motsatt retning. Norske barn leser mindre enn før og dårligere enn på mange år. Over en fjerdedel av femteklassinger leser på det laveste målbare nivået. De ser ikke forskjellen på en b og h. Norske elevers holdninger til lesing ligger på bunn blant OECD-land.

Situasjonen blir trolig verre i årene som kommer. De svakeste leserne blant oss er nå på vei inn i studier og i arbeidslivet. Samtidig får nettopp denne generasjonen tilgang til de kraftigste verktøyene i historien som kan gjøre lesingen for dem: KI-teknologi som ChatGPT.

På universiteter og høyskoler er situasjonen allerede alvorlig. Forelesere forteller om studenter som ikke bare sliter med å komme seg gjennom pensum, men som har gitt opp å lese. Studentene sier de ikke lenger ser behovet for å kjøpe fagbøker når kunstig intelligens kan levere ferdige sammendrag. Salget av fagbøker stuper.

Alt dette tyder på at vi har et reelt problem. Mange vil lese, men får det ikke til. To av tre nordmenn sier at de bruker for mye tid på skjerm. Spørsmålet er derfor ikke om vi leser mindre, men hva vi kan gjøre med det.

Mangelfulle svar

Svarene har til nå vært svake. Eldre forelesere bekymrer seg for de unge som ikke leser, og ber dem «skjerpe seg». Podkaster og selvhjelpsbøker er fulle av tips og individuelle løsninger, som å sette skjermene i svart-hvitt, begynne å meditere og å trene hodet.

Problemet er bare at slike tiltak sjelden virker. Alle vet hvor forrædersk viljestyrken er. Når det lille vi har av motstandskraft er brukt opp, står vi forsvarsløse igjen mot fristelsene som algoritmene byr på.

Enhver som har tatt bussen en tidlig morgen, har sett resultatet: blanke ansikter, bøyd over skjermer med meningsløse videoklipp.

Men det finnes alternativer til både pekefingermoralismen og det ineffektive individfokuset. De siste årene har vi som undervisere og forskere prøvd å finne ut av hva som faktisk virker for å hjelpe unge å gjenvinne konsentrasjonen og evnen til å lese lengre tekster. Her er vår oppskrift.

1. Jobb i grupper

Alene er det nesten umulig å stå imot de forlokkende produktene som Silicon Valleys designere og psykologer sender oss. Vi kjenner følelsen. Man står opp om morgenen og erklærer at i dag skal bli dagen man virkelig leser. Men når kvelden kommer, har man sjekket mobilen 300 ganger og latt hjernen koke på sosiale medier og nettaviser. De færreste husker noe av det de har skrollet gjennom.

Svaret er å jobbe i grupper. Vi har selv sett resultatet. Ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge har vi gode erfaringer med mobilfrie leseseminarer på tre til fem timer. Det kan høres utopisk ut, men erfaringen viser at det fungerer: 10–15 unge mennesker som forplikter seg til å sitte stille i samme rom og lese. Ingen skjermer, ingen forstyrrelser – bare en papirbok. Den viktigste tilbakemeldingen fra studentene er at det er lettere å holde konsentrasjonen når man jobber i lag.

Men ennå er slike initiativer avhengige av ildsjeler. Nye studenter blir etterlatt til å lære seg lese- og studieteknikker på egen hånd. Det er på tide at utdanningsinstitusjonene utvikler tilbud og pedagogikk som hjelper de unge å lese og konsentrere seg i fellesskap. Konsentrasjon må bli en ferdighet vi trener studentene på gjennom utdanningsløpet.

2. Les på papir

Det neste tiltaket er enda enklere: Les analogt heller enn på skjerm. Leseforskningen viser at vi har større tendens til å skumme tekst og miste fokus når vi leser på skjerm. Når man leser på papir, er det ingen distraksjoner på samme flate. På skjerm, derimot, er veien kort fra fane til fane, fra fagartikler til underholdning.

Forskningen støtter også at vi holder ut lenger når vi leser på papir. Å holde en bok i hendene gir en annen ro og følelse av fremdrift enn å skrolle i et PDF-dokument eller på en nettside.

Fordelene ved analog lesing er så tydelige at oppfordringen til utdanningssystemet også må være krystallklar. Skoler over hele landet må gjeninnføre læreboken som den primære leseflaten for barn og unge. Universiteter og biblioteker bør legge opp til analog pensumlesing.

3. Infrastruktur for konsentrasjon

Digitale distraksjoner og synkende leseferdigheter er ikke bare et problem for enkeltpersoner, men for hele samfunnet. Derfor trenger vi også tiltak på samfunnsnivå. Tiden er inne for å utvikle en infrastruktur for konsentrasjon.

Skoler, høyskoler og universiteter må ta inn over seg at verdens rikeste selskaper er blitt eksperter på å avlede nettopp den konsentrasjonen som en utdannelse forutsetter. Det er trist å se unge mennesker som har valgt å oppsøke et bibliotek for å lære, men som blir sittende på lesesalen og jage raske belønninger på skjermen.

Derfor bør det være et mål at det offentlige rom, og særlig steder hvor folk skal lære, er bygget på en måte som skjermer oss mot digitale distraksjoner.

Det handler ikke om å begrense friheten til å skrolle, men om å skape egne rom der konsentrasjon faktisk blir mulig. For å være frie til å lese, skrive og lære, må vi også være frie fra konstante avbrytelser.

Vi kan tenke oss biblioteker med dokkingstasjoner for mobiltelefoner ved inngangen og universiteter med skjermfrie lesesaler og seminarer. Men dette er bare begynnelsen. Fremover trenger vi nye samarbeid mellom byplanleggere, arkitekter og forskere for å forsvare konsentrasjonsevnen i samfunnet.

Hva kommer etter lesekrisen?

Det er først de siste årene at omfanget av lesekrisen er blitt tydelig. Heldigvis ser det ut til at både det politiske Norge og dagens foreldre har fått øynene opp for problemet.

Regjeringen har lovet en milliard ekstra kroner til et nasjonalt leseløft, selv om det fortsatt er uklart hvordan pengene skal brukes. Den gode nyheten er at tiltakene vi foreslår, knapt koster noe. De vil også raskt ha effekt, slik videregående skoler som har gjennomført mobilfrie dager, rapporterer om.

Samtidig handler lesekrisen om mer enn bare lesing. Finnes det egentlig noen i dagens samfunn som er fornøyd med hvordan mobiltelefonen og sosiale medier er vevet inn i livene våre? Derfor har vi også en mulighet. Når misnøyen er så bred, er tiden kommet for å gjøre konsentrasjon til et felles ansvar.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no