Minimalistisk estetikk og ryddige hjem er blitt tegn på bærekraftig livsstil. Det er en misforståelse som kan drive frem mer forbruk.
Se for deg hjemmet vi har lært oss å beundre: minimalistisk innredning, enkel planløsning, nøye utvalgte møbler og alt sirlig plassert. Det ser gjennomtenkt og ansvarlig ut. Sjansen er stor for at du antar at menneskene som bor der, er miljøbevisste.
Velkommen til fellen ved minimalistisk estetikk, forestillingen om at visuell enkelhet og orden henger sammen med bærekraft. I dag er bærekraft ikke lenger bare et spørsmål om utslipp, ressursbruk og holdbarhet. Det er i stor grad også blitt et spørsmål om estetikk. Vi har begynt å koble orden, enkelhet og minimalisme til miljøansvar. Et ryddig hjem signaliserer ikke bare god smak, men også måtehold, selvkontroll og lavere forbruk.
Problemet er at denne koblingen ofte er feil.
Ryddighet er ikke lik miljøvennlig
I min forskning finner jeg at folk systematisk oppfatter ryddige rom som mer bærekraftige enn uryddige. Denne vurderingen stopper ikke ved rommet i seg selv. Den samme effekten gjelder også i butikker: Når produkter er pent og ordentlig stilt opp, har forbrukere en tendens til å anta at butikken er mer bærekraftig, og at varene som selges der, også er mer miljøvennlige.
Hva så om vi har en tendens til å tro at ryddige omgivelser også er miljøvennlige?
Ved første øyekast kan dette virke som en uskyldig mental snarvei vi tyr til når vi tar beslutninger. Men denne feilaktige koblingen mellom ryddighet og bærekraft kan føre til en rekke miljøskadelige valg.
Tenk på spiskammerset. Det kan se ryddig og gjennomført ut når mel, ris og pasta står i like beholdere. Men hvis vi ender opp med å kjøpe nye bokser og kurver bare for å skape orden, blir miljøpåvirkningen en helt annen enn det ser ut til. Et ryddig rom kan få oss til å overse hvor mye forbruksavfall som faktisk er skapt for å få det til å se slik ut. Det visuelle inntrykket har stor makt over oss.
I ti studier finner jeg at ryddighet i seg selv er nok til å få folk til å oppfatte et hjem som mer bærekraftig, selv når de får vite at ordenen er oppnådd på en miljømessig kostbar måte. Det er et urovekkende funn. Det tyder på at mange av oss leser ryddighet og orden som et tegn på omtanke og måtehold – og derfor automatisk kobler det til bærekraft.
Hvor kommer denne feilslutningen fra?
Et ryddig rom kan få oss til å overse hvor mye forbruksavfall som faktisk er skapt for å få det til å se slik ut
Minimalisme – og klokskap?
En viktig forklaring er at vi lærer av det vi ser igjen og igjen. Moderne kultur har vevd sammen forestillinger om minimalistisk estetikk og bevisst livsførsel. Gang på gang fremstilles miljøvennlige hjem gjennom luftige hyller, nøytrale fargepaletter og eiendeler som er nøye redigert bort eller valgt ut. Minimalisme blir ikke bare en stil, men et uttrykk for klokskap. Over tid blir det lett å tro at færre synlige ting betyr mindre forbruk.
Skandinavisk design er ettertraktet over hele verden. Det er lett å forstå hvorfor. Enkelhet, funksjon og ro har mye for seg. Men kanskje har vi også tatt opp i oss et ideal der det vakre får et ufortjent moralsk overtak. Når det ryddige og dempede automatisk oppleves som mer ansvarlig, gjør vi estetikk til en målestokk for bærekraft.
Men kjøper vi samtidig, uten å merke det, et ideal som oppmuntrer til unødvendig forbruk?
Ekte bærekraft er ofte mindre fotogen enn den versjonen vi beundrer. Den kan se ut som den gamle plastboksen som fortsatt fungerer. Som en full, uoversiktlig skuff med ting som faktisk brukes og utnyttes godt hver eneste dag. Som stuer med møbler som står litt hulter til bulter, eller oppbevaringsløsninger som ikke matcher, men som fungerer uten å være stiliserte.
Moralsk iscenesettelse
Ryddighet har selvsagt mange emosjonelle, kognitive og praktiske fordeler. Den kan gjøre hverdagen enklere. Den får oss til å føle oss vel – estetisk orden og skjønnhet påvirker humøret vårt. Derfor fungerer mange av oss også bedre i omgivelser vi opplever som estetisk tiltalende. Problemet oppstår når estetisk orden ikke bare blir en preferanse, men også et moralsk signal. Når bærekraft må være vakker, risikerer vi å gjøre miljøansvar til noe som kan iscenesettes – og dermed også noe som kan kjøpes.
Et bærekraftig liv er ikke nødvendigvis det mest elegante. Det er ikke alltid det mest rolige, stilrene eller det mest visuelt tilfredsstillende.
Neste gang vi ser på et rom – enten det er noens hjem, en feriebolig eller en butikk – bør vi kanskje minne oss selv om dette: Bærekraft handler ikke om visuell estetikk.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
