EU-krangel: Skal Island «fortsette», «gjenoppta» eller «innlede» forhandlinger om medlemskap?
Denne uken skjer det. Det islandske parlamentet Alltinget skal votere over et forslag som tar landet et skritt i retning EU-medlemskap.
Regjeringen har foreslått at det skal holdes folkeavstemning 29. august. Om det ikke skjer noe svært overraskende, blir forslaget vedtatt nå. Men det skjer en endring. Nemlig i spørsmålet velgerne vil bli stilt.
Bak denne ordstriden ligger en betent historie fra 2015.
Ble søknaden trukket?
Den gang hadde Island forhandlet om medlemskap i flere år allerede. Søknaden ble sendt i 2009. Bakgrunnen fra finanskrisen, som rammet Island hardt. Ikke minst ble den vesle islandske kronen slengt veggimellom. EU ble sett som en trygg havn for mer stabil økonomi, inkludert innføring av euro som valuta.
Søknaden ble sendt under en sosialdemokratisk regjering. Men i 2013 overtok Sigmundur Davíð Gunnlaugsson fra Fremskrittspartiet, som er et sentrumsparti. Hans regjering sendte i 2015 et brev til EU om at Island trakk søknaden.
Da ble det rabalder. Årsaken var at søknaden var sendt etter et vedtak i Alltinget. Skulle en regjering kunne oppheve vedtaket helt på egenhånd? Det ville være demokratisk tvilsomt.
EU valgte å ta til etterretning at Island ikke lenger ville forhandle om medlemskap. Men søknaden ble ikke regnet som formelt trukket. Den ble i stedet lagt i en skuff i Brussel.
Nå har denne krangelen dukket opp i diskusjonen om hvordan spørsmålet i folkeavstemningen bør formuleres.
Ordstrid
Regjeringen foreslår at velgerne skal ta stilling om forhandlingene om EU-medlemskap skal «fortsette».
Men det pågår jo ingen forhandlinger nå. I tillegg er det altså uenighet om hvorvidt landet har trukket søknaden eller ei. Det nasjonale valgstyret på Island har derfor i sitt innspill til Alltinget pekt på at formuleringen i seg selv er kontroversiell.
Regjeringens ordvalg blir derfor vraket.
Flertallet i Alltingets utenrikskomité har i stedet valgt et annet ord. Disse partiene vil vedta at velgerne skal bli spurt om hvorvidt forhandlingene skal «gjenopptas». De samme partiene går inn for at folkeavstemningen skal holdes 29. august.
Mindretallet vil at folkeavstemningen skal utesettes slik at det blir bedre tid til forberedelser. Dessuten mener nei-partiene at heller ikke «gjenopptas» er nøytralt. De vil at velgerne skal bli spurt om de mener Island skal «innlede» forhandlinger med EU.
Thriller
I Alltinget har det allerede vært gjennomført to debatter om saken. I forbindelse med den tredje, som kommer denne uken, skal det også voteres.
Ordstriden er bare starten på det som ligger an til å bli en intens debatt de neste tre månedene. Hva utfallet blir, er svært uklart.
- En måling offentliggjort i mars viste et knapt flertall for å forhandle.
- I en måling fra april der folk ble spurt om de er for eller imot medlemskap, var det klart nei-flertall: 54 prosent nei og 46 prosent ja.
Den siste av disse målingene sier ikke nødvendigvis så mye om hva folk vil stemme i august. Tidligere målinger tyder på at en del velgere som i utgangspunktet er imot medlemskap, kan være for å forhandle for å se hva slags avtale landet kan få.
Dersom det blir forhandlinger om medlemskap, skal også en endelig avtale sendes ut til folkeavstemning før Island eventuelt går inn i EU.
Fleks med fisk?
Et av de aller viktigste spørsmålene blir hva slags betingelser Island kan få for fiskeri. Der er det kommet noen interessante signaler fra EU-kommisjonen. Fiskerikommissær Costas Kadis sa til Financial Times at det er «definitivt rom for fleksibilitet».
Slikt får norsk fiskerinæring til å sperre øynene opp. Hvordan blir det for Norge om Island får bedre full adgang til det europeiske markedet og dessuten får EU på laget i fiskeriforhandlinger?
En grunn til at EU åpner for en viss raushet overfor islendingene, er at unionen ser den geopolitiske verdien av å få inn land som Island og Norge. Krigen i Ukraina og usikkerheten knyttet til USA gjør at EU er opptatt av å styrke seg for å ivareta europeiske interesser. Både Island og Norge er stabile land med god økonomi og solide demokratier som kan bidra til det.
Er EUs fleksibilitet stor nok til at islendingene til slutt vil si ja til medlemskap? Det finner de bare ut om de først sier ja til å forhandle.
Bør også Norge ha en folkeavstemning om å forhandle om EU-medlemskap?
Bør også Norge ha en folkeavstemning om å forhandle om EU-medlemskap?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
