I møte med krig og uro trenger Norge mer diplomati, ikke mindre.
En klok utenrikspolitikk krever en oppdatert forståelse av hvordan verden fungerer. Særlig tre trender er verdt å merke seg.
For det første at vi lever i en tid med et historisk høyt antall væpnede konflikter. Ifølge Uppsala Conflict Data Program var det registrert rundt 50 væpnede konflikter i 2023, det høyeste tallet siden målingene startet etter den kalde krigen.
For det andre at avstanden mellom Norge og konfliktene betyr mindre. Krigen mellom USA og Israel og Iran viser hvordan konflikter langt borte påvirker oss direkte. Forsyningslinjer rammes på en måte som gir global dyrtid, som også rammer nordmenn. Risikoen øker for terror, cyberangrep og at europeiske land trekkes inn i konflikten.
For det tredje at internasjonal politikk blir stadig mer dynastisk og toppstyrt. Utviklingen er markant for USA, hvor president Trump, støttet av en liten krets rådgivere, beslutter det meste selv. I Kina og India er det også et lite knippe personer som tar alle sentrale avgjørelser. Tradisjonelt byråkrati er mange steder satt på sidelinjen. Å påvirke sentrale staters politikk er blitt vanskeligere – iallfall med tradisjonelle virkemidler.
Norsk fredspolitikk
For Norge er flere ting påkrevet i møte med denne utviklingen. Regjeringen gjennomfører en historisk forsvarssatsing, og vi forsterker våre sikkerhetspolitiske allianser med land i Europa. Folkeretten forblir regjeringens rettesnor i utenrikspolitikken, og vi setter betydelige ressurser inn på å bidra til å modernisere FN og andre globale organisasjoner.
Utviklingen medfører også at vårt freds- og konfliktdiplomati er blant våre viktigste utenrikspolitiske verktøy. Det er i seg selv ikke oppsiktsvekkende: Det er flere konflikter enn før, og de rammer oss hardere, så norske bidrag til å redusere krig og konflikt vil åpenbart bli viktigere.
Siden 1990 har Norge vært involvert i freds- og konfliktdiplomati i over 40 land og prosesser. Vi har tilrettelagt for omfattende fredsavtaler i Colombia, Nepal og Guatemala. Fullstendige fredsavtaler er like fullt unntaket. Oftere har formålet vært å bidra til at nødhjelp når sivilbefolkningen, til våpenhviler eller simpelthen til at aktører i konflikt kan kommunisere med hverandre. Gjennom norsk fredsinnsats er tusenvis av menneskeliv spart. Internasjonal stabilitet er sikret. Konfliktdiplomati er i tillegg rimelig. Totalt sett avsettes rundt 0,7 prosent av bistandsbudsjettet til dette arbeidet.
Uenighet i Norge
Det har vært bred støtte i norsk politikk for Norges fredsarbeid. Dette er ikke lenger tilfellet. Fremskrittspartiet (Frp), høyresidens dominerende parti, er den tydeligste motstanderen. Fredsarbeid beskrives som frakoblet norske interesser, dyrt og uten realisme.
Både Frp og Rødt har vist til «elitediplomati», drevet av miljøer med egne interesser. Rødt er særlig kritisk til bruken av private aktører som sveitsiske Center For Humanitarian Dialogue (CHD).
Selv om kritikken fra Frp og Rødt er forskjellig, har den én ting til felles. Den vitner om et utdatert begrep om norske interesser og manglende forståelse av hvordan moderne diplomati fungerer.
Norske interesser
La oss se på norske interesser og pågående konflikter. De negative konsekvensene Iran-krigen har for nordmenn, er allerede vist til. Det er velkjent at Norge har vært involvert i samtaler mellom USA og Iran for å unngå at konflikten eskalerer. Norges innsats har hverken vært kostbar eller forhindret oss fra å uttale oss tydelig om partenes brudd på folkeretten.
Oftere har formålet vært å bidra til at nødhjelp når sivilbefolkningen, til våpenhviler eller simpelthen til at aktører i konflikt kan kommunisere med hverandre
Dersom Norge kan bidra til diplomatiske løsninger og motvirke det uføret verdenssamfunnet er havnet i, er det etter regjeringens syn vel anvendte ressurser. Frp har på sin side få konkrete ideer, annet enn å beskrive Iran som et «ondskapsfullt regime» som norske myndigheter ikke bør snakke med. Det er definisjonen på utenrikspolitikk uten effekt.
Eller ta vårt arbeid med Sudan. Krigen i Sudan er blant vår tids største humanitære katastrofer. Norges rolle er hovedsakelig å bidra til en demokratisk politisk prosess som kan være et alternativ til dagens militærstyre. En liten, men dedikert gruppe diplomater i Utenriksdepartementet jobber med dette. Vår innsats er ikke kostbar og har heller ikke forhindret oss fra å kritisere sudanske aktører for brudd på folkeretten.
Det er gode grunner utover det humanitære til at Norge skal prioritere Sudan. Konflikten er en regional og global sikkerhetskrise. Naboland destabiliseres, migrasjonsstrømmer oppstår, internasjonal rettsorden svekkes, og det blir grøderik mark for ekstremisme – utviklingstrekk som uunngåelig påvirker Norges sikkerhet og økonomi.
Også Norges innsats i Sudan vil Frp svekke, tilsynelatende uten å ta hensyn til hva det vil medføre. Sikkert er imidlertid at dersom Norge skulle rammes av en flyktningkrise, vil Frp gjenta sitt evige mantra om å hjelpe sivilbefolkningen der den er, med et bistandsbudsjett de primært er opptatt av å kutte i.
Effektivt diplomati
Norsk fredsdiplomati skal selvfølgelig foregå innenfor demokratiske og kostnadseffektive rammer. I en stadig mer lukket og uoversiktlig verden må vi imidlertid bruke det som virker, og være der beslutninger tas. CHD og øvrige private organisasjoner Norge samarbeider med, er ikke «rikmannsklubber». De er høykompetente aktører som har åpnet rom som ellers er utilgjengelige for stater. CHD har for eksempel bidratt til avgjørende avtaler i den blodige Tigray-krigen i Etiopia og i konflikten mellom Ukraina og Russland.
Videre må vi huske at gjennomslag for norske prioriteringer krever at vi er i de rommene der beslutninger tas. I dagens Washington har interessen knapt vært større for Norges fredsarbeid. Det samme gjelder i andre sentrale hovedsteder. Vårt fredsarbeid gir oss dermed avgjørende kontakter for effektivt å fremme våre kjerneinteresser knyttet til norsk sikkerhet, handel og naturressurser. Det er ingenting illegitimt ved dette – snarere er det diplomatiets hovedoppgave.
Å avvikle eller svekke norsk fredsdiplomati vil ikke bare ha negative humanitære konsekvenser. Det vil frata Norge et av våre viktigste utenrikspolitiske kort i en stadig farligere verden.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
