Akkurat nå
– Årets fredsprismottager har bidratt til at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges, slår Nobelkomitéen fast.
Klokken 11.00 annonserte Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes at det var den sør-afrikanske juristen Navanethem Pillay som vant Nobels fredspris.
Hun har vært FNs høykomissær for menneskerettigheter og dommer i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Hun er særlig kjent for sitt arbeid mot apartheid i Sør-Afrika.
«Navi Pillays virke er preget av juridisk grundighet og et stødig moralsk kompass», skriver nobelkomitéen i sin begrunnelse.
Videre:
«Gjennom sitt virke i sentrale internasjonale rettsprosesser har hun vist hvordan juridiske instrumenter kan tas i bruk for å heve terskelen for krig og vold. Navi Pillay har også bidratt til å styrke folkerettens institusjoner. Hennes uavhengighet, kompetanse og prinsippfasthet har gjort henne til en av vår tids mest respekterte folkerettsjurister.»
Du kan lese hele komitéens begrunnelse her.
Sentral i utviklingen av menneskerett
Pillay (85) er utdannet jurist fra Sør-Afrika, tidligere FN-topp og internasjonalt anerkjent menneskerettighetsforkjemper. Hun er særlig kjent for sitt arbeid mot apartheid i Sør-Afrika.
Under det sørafrikanske apartheidregimet forsvarte hun politiske aktivister og arbeidet for rettighetene til politiske fanger, blant annet på Robben Island, der Nelson Mandela satt fengslet.
Fra 1999 til 2003 var hun president for FNs internasjonale straffedomstol for Rwanda. Der bidro hun til en historisk rettsutvikling, ved å etablere at voldtekt og seksuell vold kan utgjøre folkemord når bestemte juridiske vilkår er oppfylt.
Fra 2003 til 2008 var hun dommer ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.
Som FNs høykommisær for menneskerettigheter i årene 2008 – 2014 arbeidet hun særlig med diskriminering, kvinners rettigheter, statlige overep og ansvarliggjøring internasjonalt.
Pillay har fortsatt å arbeide med internasjonal rett og menneskerettigheter de senere år.
– Navi Pillay er en av vår tids fremste forsvarere av internasjonale menneskerettighetsprinsipper, sa Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes i sin tale fredag.
Hvem kan få prisen?
Da dynamittoppfinneren Alfred Nobel døde i 1896, hadde han bestemt i testamentet sitt at en norsk komité hvert år skulle dele ut en fredspris. Denne skulle gå til den som hadde gjort mest eller best arbeid for:
- Nasjoners brorskap.
- Reduksjon eller avskaffelse av stående hærer.
- Å fremme fredskongresser.
Stortinget oppnevner Nobelkomiteen, og komiteen står fritt til å tolke disse kriteriene.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
