Da Christian Eriksen falt om midt under kamp for andre gang, ble han reddet av hjertets keeper. Ikke av hjertets midtbanedirigent, slik mange påsto.
Like før fotball-VM rakk å starte, ble vi minnet om at selv noen av verdens beste idrettsutøvere kan rammes av hjertestans. Hva skjer når hjertet stanser, og hva var det som reddet Christian Eriksen? Kan vi bli bedre til å forutsi slike hendelser? Og er du klar til å redde et liv om det samme skjer der du ser en kamp?
Når hjertet stanser
Plutselig hjertestans hos unge, friske mennesker er heldigvis sjelden. Men det er svært dramatisk når det skjer, og krever øyeblikktlig innsats dersom livet skal reddes. Å forhindre at slike hendelser skjer, er fortsatt en av de største utfordringene for moderne medisin. Derfor er riktig hjelp når hendelsen først inntreffer, fortsatt det viktigste, enten den kommer fra avansert teknologi eller fra deg som en ufrivillig tilskuer.
Ved hjertestans er det faktisk sjelden at hjertet står helt stille, i motsetning til hva man kanskje skulle tro ut fra navnet og de fleste TV-serier. Det vanligste er i stedet at hjertet slutter å trekke seg sammen på riktig måte.
Samarbeidet mellom to milliarder celler i hjertet bryter sammen til en rask og kaotisk elektrisk storm, og pumpekraften blir for svak til å opprettholde blodtilførselen til kroppens organer.
Alle kroppens celler trenger tilførsel av oksygen med blodet. Hjernen er blant de mest utsatte. Uten tilførsel av blod inntrer hjerneskade i løpet av få minutter, og uten behandling: død.
Selv om det er sjeldnere, kan en langsom hjerterytme også føre til sirkulasjonsstans fordi cellene i hjertet ikke jobber i det hele tatt. Sluttresultatet av ekstremt rask og ekstremt langsom hjerterytme blir altså det samme. Men behandlingen er faktisk litt forskjellig.
Hjertets keeper og midtbanedirigenten
Hjertestans betyr altså at hjertet ikke pumper blod på en måte som er effektiv nok til å opprettholde nødvendig sirkulasjon. I slike situasjoner kan hjertekompresjoner overta hjertets pumpearbeid inntil pasienten kan få hjelp av helsepersonell.
Alle kan altså redde et liv! Christian Eriksen ble imidlertid reddet av noe annet.
Etter at Eriksen falt om under en fotballkamp for noen dager siden, skrev mange medier at han ble reddet av en pacemaker. Dette er ikke riktig.
Det danske landslaget har vært åpne om at Eriksen har fått operert inn en hjertestarter, en såkalt ICD (engelsk: Implantable Cardioverter Defibrillator). Denne maskinen er på størrelse med en litt stor fyrstikkeske og har en eller flere ledninger som til enhver tid overvåker hjerterytmen.
Dersom den oppdager en livsfarlig hjerterytme, gir den et kraftig elektrisk støt som nullstiller alle hjertets celler: Dette gir hjertet en ny sjanse til å starte sin vanlige koordinerte aktivitet. Det er selvsagt avgjørende at denne maskinen kun går i aksjon som en siste utvei – som en keeper skal den helst bare i aksjon når forsvaret ikke holder.
De mest moderne pacemakerne fungerer som en Martin Ødegaard og sørger for koordinert aktivitet nesten like god som hjertets eget system
En pacemaker ligner en ICD i utforming. Begge er små elektroniske maskiner som oftest plasseres under huden med ledninger til hjertet.
Men der en ICD agerer som sisteskanse, tar en pacemaker jobben som en utrettelig midtbanedirigent som kan styre rytmen og tilpasse den kroppens behov – hele tiden eller innimellom. Dette er nødvendig når hjertets eget elektriske system ikke fungerer som det skal.
Den vanligste grunnen til å få en pacemaker er at hjertet slår altfor langsomt. Da kan en pacemaker settes inn som en slags Sander Berge og sørge for å opprettholde lagets rytme. De mest moderne pacemakerne fungerer imidlertid mer som en Martin Ødegaard og sørger for koordinert aktivitet nesten like god som hjertets eget system.
Kan vi forutse hjertestans?
Christian Eriksen fikk en hjertestarter etter den første gangen han falt om på banen. Denne reddet trolig livet hans denne gangen. De fleste som får hjertestans, har imidlertid ikke hatt det før, selv om stadig flere overlever på grunn av rask og god behandling. Derfor er det ikke nok bare å gi hjertestartere til dem som har hatt en alvorlig hendelse før. Vi må også på forhånd prøve å forutse hvem som er i risikosonen.
Vi vet at de som er mest alvorlig hjertesyke, er de som er mest utsatt. Men for de fleste som opplever hjertestans, var det ikke kjent at de hadde noen sykdom i hjertet. For å bli bedre til å plukke ut disse menneskene og forebygge alvorlige hendelser trengs mer kunnskap. På dette feltet har Norge noen av verdens førende forskningsmiljøer.
Hvem kan redde hjertet?
De norske spillerne later til å være klare til VM, og mange av oss vil nok yte en nesten like stor innsats som dem foran skjermen i den lyse sommernatten. Der mange mennesker samles, kan det være at det vil bli bruk for en redning fra deg: Hvis du mistenker hjertestans, ringer du 113, starter brystkompresjoner og får noen til å hente nærmeste hjertestarter. Det kan være forskjellen på liv og død. Er du klar?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
