NHO krever strømtiltak: – Mange bedrifter er frustrerte

Strømprisene sør i landet har tatt seg opp i høst, i likhet med prisene på gass, olje og drivstoff. Bakteppet er krigene i Iran og Ukraina.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO vil være forsiktig med å spå hvordan høsten blir, men frykter økte strømkostnader for norske bedrifter.

– Vannmagasinene er lavere enn de burde vært, så vi får håpe på ordentlig regnvær. Gasslagrene i Europa er ganske slunkne, og da er det grunn til å frykte høye strømpriser, sier han.

– Bedriftene er bekymret for dyr strøm i vinter. I verste fall kan vi komme tilbake til noe lignende som det vi opplevde i 2022, sier han.

NHO-sjefen ber regjeringen ta tre grep:

• Bidra mer til energieffektivisering og sparetiltak i næringslivet.
• Sikre at nettleien holdes lav, selv om det investeres mye i kraftnettet, og fortsette med å bruke Statnett-inntekter til å utjevne nettleien.
• Forbedre fastprisavtalene for bedrifter, som NHO mener det er for få som velger.

Les detaljene i Almlids forslag og regjeringens svar lenger nede i saken.

Frykter investeringsbrems

Volue har anslått vinterpriser på 150-200 øre kilowattimen i vinter, før nettleie og avgifter er regnet med. Usikkerhet bidrar ifølge Almlid til å dempe næringslivets investeringer.

– Prisene nå er lavere enn i 2022, men prisoppgangen kommer på toppen av andre økte kostnader og samtidig mye usikkerhet rundt Hormuzstredet, sier han.

– Det er slik markedene fungerer, men for mange bedrifter er dette vanskelig, og mange holder igjen investeringer fordi man ikke har de marginene man hadde håpet på, sier han.

Les også

Lite gass på lager: – Vil trenge betydelig mer

– Ber ikke om Norgespris

Beregninger viser at næringslivet har betalt 580 milliarder i strøm siden 2022. Det er 234 milliarder mer enn i tilsvarende periode før 2022.

Stortinget har bedt regjeringen utrede om bedrifter bør få Norgespris, noe som har blitt omtalt som en ekstremt dårlig idé.

– Jeg ber ikke Stortinget om subsidier eller Norgespris for bedrifter. Jeg tror det også vil få problem med EØS-reglene. Men mange bedrifter er frustrerte over prisene, og da må vi i alle fall bygge mer kraft. Stortinget må ta ansvar, sier Almlid.

Han påpeker at det knapt har skjedd noe innen kraftutbygging siden krisen i 2022.

– Når vi nå kan stå overfor en ny vinter med dyre priser, så bør vi ta noen grep. Vi har mistet fire år. Det er viktig at regjeringens kraftpakke nå går gjennom i Stortinget. Eller så risikerer vi å vente i fire år til, og fortsatt stå i samme situasjon i 2030, sier Almlid.

NHO-sjefens kraft-ønsker

Almlid ønsker blant annet at Enova skal få økt mulighet til å gi mer støtte til energisparing i bedrifter.

– Vi har fremdeles tro på energieffektivisering. Sol på tak og batterier er også smart å vurdere. Norgespris stimulerer ikke til det, men vi må fortsatt effektivisere innen alle områder for å frigjøre kraft. Det er det minst konfliktfylte vi kan gjøre, sier han.

Han vil fortsette med å la Statnetts handelsinntekter (såkalte flaskehalsinntekter) gå til å utjevne nettleien, og frykter økt nettleie.

– Vi må også passe på at nettleien ikke øker for mye nå som det skal investeres mye i nett, sier NHO-sjefen.

Han etterlyser bedre fastprisavtaler. Bedrifter oppgir til NHO at avtalene er dyre, har for lang bindingstid og ikke tar nok høyde for variasjoner i forbruk, for eksempel mellom sesonger.

– Vi mener det må være mulig med dialog mellom staten og kraftprodusentene for å gjøre det mer attraktivt. Det er få bedrifter som velger fastpris, men vi mener det trengs større fleksibilitet, sier Almlid.

Les også

Støre varsler kraft-tiltak

Dette svarer regjeringen

Statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet sier at Ap-regjeringen er opptatt av konkurransedyktige rammevilkår for norsk næringsliv.

– Derfor kutter vi i byråkrati og forenkler prosesser slik at mer nett og kraft kan bygges raskere, sier hun.

Hun mener at energisparing og økt fleksibilitet er viktig for å dempe veksten i energiforbruk og utnytte nettet bedre, og påpeker at Enova har støtteprogrammer både for dette og for lokal energiproduksjon.

– Regjeringen har de siste årene bevilget betydelige summer til energieffektivisering og det er mange lønnsomme tiltak bedrifter kan gjennomføre for å redusere energi- og effektbruken og kutte kostnader, sier hun.

Les også

Strømsparing kan kreve 410 mrd.: – Syns ikke det er avskrekkende dyrt

Grindaker kommenterer ikke direkte Almlids ønske om å holde nettleien nede. Når det gjelder den ekstraordinære bruken av flaskehalsinntekter til å utjevne nettleien sier hun at det ikke har vært merinntekter hos Statnett til dette i 2026.

– Regjeringen vurderer nå om ordningen skal videreføres etter 2026, sier hun.

Les også

– Fra forbrukernes perspektiv ser ikke dette pent ut

– Spart flere hundretusener

Grindaker påpeker at regjeringen har lagt til rette for fastprisavtaler for bedrifter gjennom et skattegrep som skulle sikre forutsigbare priser.

– I august 2026 kunne bedrifter i NO2 inngå fastprisavtale ned mot 75 øre per kilowattime, sier hun.

– Kraftselskapet Lyse har opplyst at de har inngått fastprisavtaler med flere hundre bedrifter, inkludert bedrifter som har spart flere hundretusener på fastprisavtale, sier Grindaker.

Les også

Norgespris kan koste 55 milliarder: – Et politisk valg

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no