Norge kan få nok en tolløkning: – Det må vi være åpne for

Torsdag kveld ble det klart at Norge får en tollsats på 12,5 prosent på varer til USA. EU, Storbritannia og en rekke andre land får 10 prosent.

TollsatseneProsentandelen av en vares verdi som må betales som toll når varen importeres til et annet land. gjenspeiler USAs handelsrepresentants vurdering av hvor godt landenes regelverk hindrer import av varer produsert med tvangsarbeid.

• Land med tilstrekkelige regler, men for slapp håndheving, får 10 prosent toll.
• Land som vurderes til å ikke engang ha innført regler mot import av varer laget ved hjelp av tvangsarbeid, får 12,5 prosent.

USAs handelsrepresentant Jamieson Greer landet altså, som varslet, på at Norge havner i den siste kategorien.

Les også

Aksjene med størst oppside på Oslo Børs

– Tilsvarende regelverk som EU

Utenriksministeren Espen Barth Eide mener det ikke er noe galt med de norske reglene.

– Det burde ikke vært noe toll mot Norge i det hele tatt hvis begrunnelsen er tvangsarbeid, for vi har et godt regelverk, og vi mener jo at det er spesielt urimelig at de mener at EU har et bedre regelverk enn oss. Det skjønner vi ikke. Vi kan ikke se hvor det er hentet fra, sier utenriksministeren til E24.

NHO og regjeringen har tidligere vist til at norsk lov forbyr import av varer produsert i strid med menneskerettighetene. Norge har også varslet at EUs forbud mot varer produsert med tvangsarbeid skal innføres i Norge samtidig som det trer i kraft i EU.

– Vi mener at vi har et helt tilsvarende regelverk som EU. Norge har stått i spissen for dette. Dette har vi uttrykt en rekke ganger, sier utenriksministeren.

Arbeidet for å få endret tollsatsen fortsetter.

– Vi kommer til å fortsette samtalene med USA om dette, for vi mener at når begrunnelsen er så konkret på tvangsarbeid, så kan vi også dokumentere at de påstandene ikke stemmer.

Omtrent 67 prosent av det USA importerer fra Norge omfattes av den nye tollsatsen som trådte i kraft fredag morgen klokken 6.

Kan komme en toll til

Men det er en annen mørk sky i horisonten for handelen med amerikanerne.

USAs handelsrepresentant kunngjorde i mars i år at de skal undersøke land som har såkalt «strukturell overkapasitetUSAs handelsrepresentant begrunner undersøkelsene med at sentrale handelspartnere har bygget opp produksjonskapasitet som ikke er tilpasset innenlandsk eller global etterspørsel. Ifølge varselet fører dette blant annet til overproduksjon, store eller vedvarende handelsoverskudd samt underutnyttet produksjon. Dette skal være urettferdig ovenfor amerikansk industri, påstås det.».

– Hele dette med overkapasitet er en veldig underlig begrunnelse. Hele verdensøkonomien har vært basert på at land produserer det de er gode på og kjøper det andre er bedre på. Da ligger det i sakens natur at man produserer mer av noe enn det man trenger selv for å kunne importere det andre produserer. Norske bedrifter produserer det markedet etterspør, sier utenriksministeren.

I varselet fra USAs handelsrepresentant står det at Norge har et handelsoverskuddNår et land eksporterer mer enn det importerer, noe som betyr at det tjener mer penger på eksport enn det bruker på import. – også med USA, vekst i sjømateksporten, synkende kapasitetsutnyttelseHvor mye av et lands produksjonskapasitet som faktisk blir brukt. og at kronen er kunstig lav. Utenriksministeren sier han ikke kan se at det skulle være noe urimelig med det Norge gjør. Undersøkelsen pågår fortsatt.

– Den amerikanske tollpolitikken er såpass uforutsigbar at jeg kan ikke si at det ikke kan skje. Det må vi være åpne for. Derfor har vi gått grundig til verks og besvart spørsmålene fra amerikanerne best mulig. Så får vi se hva som kommer, sier han.

Utenriksdepartementet venter en foreløpig anbefaling fra USAs handelsrepresentant i saken innen noen uker. Deretter vil det bli gitt mulighet for innspill.

– Vi vet hva som har kommet på tvangsarbeid, men vi vet ikke hva de kommer til å lande på når det gjelder overkapasitet.

– Kjenner seg ikke igjen

Barth Eide er på plass i Manila på et møte med ASEANAssociation of Southeast Asian Nations, en regional organisasjon for samarbeid mellom land i Sørøst-Asia-landene. Flere av landene som er på plass, er i samme båt som Norge: De har nylig fått USAs nye tollsats på 12,5 prosent og undersøkes for strukturell overkapasitet.

– Dette har vært et veldig sentralt tema, både i går kveld og i dag. Mange reagerer som oss. De kjenner seg ikke igjen i USAs vurderinger, mener de er urimelige og vil imøtegå dem, sier han.

EFTA har nylig inngått handelsavtaler med flere land, blant annet India, Thailand og Malaysia. Dessuten er det forhandlet frem en avtale med MercosurEn handelsblokk i Sør-Amerika som inkluderer land som Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.-landene i Sør-Amerika, mens avtalen med Chile er modernisert.

– Det er en helt annen interesse nå for å snakke om handelsavtaler mellom EFTA og ASEAN-land. Andre land samarbeider mer fordi de opplever et mer uforutsigbart USA. Det er en logisk konsekvens.

– Mange land kjenner seg ikke igjen i USAs vurderinger og mener de er urimelige. Samtidig ser vi en tydelig dreining mot tettere handelssamarbeid mellom andre land fordi USA har blitt en mer uforutsigbar handelspartner.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no