Home Home Norgespris: – Har ingen sluttdato

Norgespris: – Har ingen sluttdato

0
1

Fredag tok Eriksen en kort pause fra innspurten i forhandlingene på Stortinget om statsbudsjettet for å delta i et seminar om Norgespris hos Norges største nettselskap, Elvia.

Den tidligere klimaministeren og tidligere statssekretæren i Energidepartementet åpnet for at støtteordningen kan vare lenger enn ut 2029, som er lovet så langt.

– Arbeiderpartiet har sagt at det skal være Norgespris så lenge det er behov for det, sier Eriksen.

– Så det kan også bli utover 2030-tallet?

– Jeg har ingen sluttdato for Norgespris. Det som er viktig for oss er at nordmenn skal ha en trygghet for strømregningen sin. Uten den tryggheten, så er det heller ikke trygghet og forutsigbarhet for de svære investeringene som skal gjøres i kraftsystemet. Disse tingene henger sammen.

Bilde av Andreas Bjelland Eriksen
Andreas Bjelland Eriksen

Stortingsrepresentant (Ap).

– Hvordan tror du debatten hadde vært nå i vinter uten Norgespris?

– Da tror jeg vi i mye større hadde sett direkte angrep på det å skulle ha et markedsbasert kraftsystem, som i stort sikrer at vi bygger ut lønnsom kraftproduksjon, sier Eriksen.

Fredag skrev E24 at kostnadene for Norgespris og strømstøtte i 2026 har økt til over 30 milliarder kroner. Det er nesten en tredobling av det regjeringen anslo i fjor høst.

Eksperter venter tidenes dyreste strømvinter i Norge, med lite gass på lager i Europa og lite vann i magasinene i Norge.

Fryktet svekket tillit

Eriksen sier at han ble fascinert av det sterke engasjementet rundt det norske kraftsystemet etter prissjokket høsten 2022.

Energikrisen og de høye strømprisene gjorde at tilliten til det markedsbaserte kraftsystemet var i ferd med å forvitre totalt, mener han.

– Vi fikk jo forslag fra i utgangspunktet ganske moderate partier som ikke var spesielt moderate i løpet av den perioden. De forslagene ser vi i mindre grad nå, og det tror jeg Norgespris har vært med på å bidra til, sier Eriksen.

Samtidig erkjenner han at det er svakheter med ordningen. Den har blant annet fått kritikk fra selgere av varmepumper, ved og solceller, fra miljøvernere og fra partier som frykter strømsløsing.

– Vi skal ikke se bort fra at Norgespris skaper noen utfordringer som det er viktig å jobbe med, sier Eriksen.

Listet opp flere utfordringer

På seminaret fredag påpekte Karen Byskov Lindberg i selskapet Cofactor at Norgespris kanskje løser noen problemer, men at ordningen også skaper mange nye.

Dette er noen av utfordringene Lindberg listet opp:

  • De som bruker mest strøm får mest støtte, og det kan ses på som urettferdig.
  • Folk går tilbake til gamle vaner, og flytter ikke elforbruket sitt fra dyre til billige timer i like stor grad som før.
  • Folk får mindre grunn til å spare strøm blant annet gjennom varmepumper, solceller og ved.
  • Det kan svekke innovasjonen, blant annet gjennom redusert marked for smartstyring og konkurser i solcellemarkedet.
  • Økt forbruk kan øke presset på kraftnettet og bidra til høyere spotpris og nettleie. Det merkes særlig i næringslivet, som ikke får strømstøtte.

Spesialrådgiver Knut Kroepelien i Fornybar Norge kom også til seminaret med en lang liste over utfordringer med Norgespris, selv om organisasjonen støtter ordningen.

– Jeg skulle ønske at dere nå evaluerer ordningen, og utvikler den videre, sa Kroepelien med adresse til Arbeiderpartiet.

– La debatten død

Tidligere SV-topp Heikki Holmås jobber nå i konsulentselskapet Sopra Steria.

Han tror det kan bli nødvendig å ha Norgespris også etter 2029.

– Hvis vi hører på Andreas Bjelland Eriksen så sier han jo at vi trenger denne typen ordninger fremover, utpå 2030-tallet, sier Holmås.

Han påpeker at Norge skal erstatte mye fossil energibruk frem mot 2035-2040. Det betyr betydelig omstilling og økt innslag av fornybar energi, som kan føre til større svingninger i strømprisene.

– Da vil en type Norgespris være med på å skape en stabilitet og arbeidsro for å få til dette på en god måte som har aksept i folket, sier han.

Norgespris-seminar hos Hafslund og Elvia. Fra venstre: Knut Kroepelien i Fornybar Norge, Karen Byskov Lindberg i selskapet Co-Factor, Andreas Bjelland Eriksen (Ap), Heikki Holmås i Sopra Steria og Torbjørg Jevnaker i Cicero. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– La hele debatten død

Holmås mener Norgespris var politisk håndverk av ypperste klasse.

– Det var ekstremt godt politisk håndverk som la hele debatten død, sier Holmås.

Ap presenterte Norgespris-ordningen rett etter at Senterpartiet i 2025 gikk ut av regjering etter krangel om strøm og Norges forhold til EU.

Norgespris fjerner usikkerheten for folk og demper temperaturen i debatten, mener Holmås.

– Dette er en måte å betale penger til folk og vise folk verdien av og dele overskuddet fra utenlandskablene, som har gitt norske kraftprodusenter og den norske offentligheten store ekstrainntekter, men hatt som konsekvens at også kraftprisene for vanlige husholdninger og næringsliv har gått opp, sier han.

Holmås mener imidlertid at det er mulig å videreutvikle Norgespris-ordningen, slik at den får en bedre sosial profil.

Han påpeker blant annet at taket på ordningen kan senkes fra dagens 5.000 kilowattimer, slik at folk får enda større grunn til å satse på energisparing, og at Norgespris for fritidsboliger kan fjernes.

Bedrifter får ikke strømstøtte.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no