Både olje og gass handles til noen av de høyeste nivåene man har sett i 2026.
Oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie peker på at krigshandlingene er trappet opp i Midtøsten i det siste.
Kombinasjonen av kontinuerlige angrep fra Houthi-militsen mot Saudi-Arabia, spekulasjoner om at USA skal angripe Iran igjen etter mellomvalget 3. november og Irans intensiverte angrep mot skip i Persiabukta har drevet opp oljeprisen, ifølge analytikeren.
- Oljeprisen falt til en bunn på rundt 70 dollar per fat i juli, men har nå steget til over 114 dollar fatet igjen – det høyeste nivået siden Iran-krigen raste for fullt i vår.
- Bare den siste uken er oljeprisen opp rundt ti dollar.
– Markedet kommer til å være på tå hev inn mot mellomvalget, og rett i etterkant. Det er mye spekulasjoner om at Trump har en plan klar, som han bare venter med å utføre til etter mellomvalget, sier Martinsen.
Han sier at markedet posisjonerer seg for risikoen for at oljeprisen skal stige videre, i tillegg til at det er reelle og hyppige angrep fra Houthi-militsen mot Saudi-Arabia.
– Summen av flere hendelser peker mot eskalering i Midtøsten, som presser oljeprisen oppover.
Les også
– Blir et kanon-kvartal
Angriper skip, flyplasser og Aramco
Det er fortsatt betydelige forstyrrelser i Hormuzstredet, og en rekke skip har blitt angrepet. Ifølge skipsfartsorganisasjonen IMO har det vært 29 angrep på skip i oktober, det høyeste antallet i noen måned i løpet av Iran-krigen så langt.
I det siste har det også skjedd flere angrep inne i Saudi-Arabia, blant annet mot øst-vest-oljerøret og flyplasser i Riyadh og Dammam.
Denne uken har det vært nye angrep i Dammam og på oljegiganten Saudi Aramcos hovedkvarter.
– Det er økt risiko til venstre, høyre og i midten i hele Midtøsten, skriver Ole Hvalbye i ABG Sundal Collier i et notat.
Han sier at olje så langt teknisk sett er tilgjengelig, men at det er økte trusler både i Hormuzstredet og omveien via Rødehavet og Bab el-Mandeb-stredet.
Dette er ikke nytt, men det er ikke optimalt, påpeker Hvalbye.
Les også
Dyrere SAS-kort: Når lønner det seg?
Kraftig prishopp
Tidligere i år ventet mange markedsaktører og analytikere at USAs president Donald Trump ville avslutte Iran-krigen i god tid før mellomvalget i USA 3. november.
I stedet har krigen vart i snart åtte måneder. Presidenten må hanskes med høye pumpepriser på drivstoff like før valget, også grunnet Ukrainas angrep på russiske raffinerier.
Diesel koster i snitt 6,3 dollar per gallon, opp fra 3,6 dollar for ett år siden. Bensin koster 4,3 dollar per gallon, fra 3,1 dollar for ett år siden, ifølge organisasjonen AAA.
– Det trengs et diplomatisk mirakel for at oljeprisen ikke skal stige de neste ukene (tror vi), skrev Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities i et notat torsdag.
Også han viser til meldingene om at USA og Israel planlegger nye angrep mot Iran etter valget.
– Vi tror oljen vil fortsette å stige på grunn av begrensninger i tilbudet, noe som gjør et diplomatisk gjennombrudd i forhandlingene til den viktigste risikoen for olje- og gassprisene, skriver Kristiansen.
Prisene har løftet oljeaksjene på Oslo Børs til nye høyder. Equinor og Vår Energi satte nye rekorder torsdag, mens Aker BP-aksjen var oppe på det høyeste nivået så langt i år.
Les også
IEA jekker ned utsiktene igjen – stramt dieselmarked godt inn i 2027
Ser «ubehagelig vinter» i vente
Gassprisene i Europa preges av at det er lite gass på lager.
I det siste har gassprisen tilsvart en oljepris på rundt 170 dollar fatet. Dette betyr at selskaper med høy eksponering mot gass tjener ekstra godt. Blant disse er Equinor, som er ventet å levere sitt sterkeste resultat siden 2022 i tredje kvartal.
Lagrene i Europa er under 75 prosent fulle, som er betydelig under normalen, ifølge sveitsisk statistikk.
Særlig Tyskland henger etter, med bare 61 prosent gass i lagrene sine.
Martinsen påpeker at den første tappingen av gasslagrene denne høsten ble registrert nylig, noe som markerer starten på vintersesongen der Europa bruker gass fra lagrene.
Med en mulig opptrapping av Midtøsten-konflikten kan det skape «betydelige utfordringer» for gassforsyningen til Europa, mener han.
De siste vintrene har gasslagrenes fyllingsgrad falt med rundt 60 prosentpoeng, ifølge analytikeren.
– Hvis vi starter denne vinteren på 75 prosent og det trekkes slik det har gjort de to siste årene, havner vi på 15 prosent på slutten av vinteren. Og det er «all time low».
– I tillegg har vi en høy usikkerhet på forsyningen fra Midtøsten. Det er en ubehagelig vinter vi går inn i for Europa.
Gassprisen i Asia har steget, påpeker Hvalbye.
– Europas bud på vinterlaster ble nettopp dyrere. Spenn setebeltet, skriver han.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
