Hvis vi kritikere ikke skal vurdere nivået på programmet og kvaliteten på sangerne ut fra en avsluttende oppsetning, hvordan skal vi gjøre det da?
Det er kjærkomment at operasjefen svarer på kritikk, men hun bommer på hva som er kritikerens rolle.
Kan man ikke forvente mer etter to års videreutdanning, med Operaens enorme apparat rundt seg? spør klassiskanmelder Aksel Tollåli i sin skarpe kritikk av avslutningsforestillingen til første kull i Operaens toårige talentprogram Woys.
Dette er «urettferdig kritikk», ifølge operasjef Randi Stene. Hun mener det ikke er «faglig holdbart» å vurdere programmets eller sangernes kvalitet basert på én forestilling, og at en slik vurdering «krever flere kilder og et annet blikk».
Jeg er glad operasjefen svarer; diskusjon er positivt for hele feltet. Men – hvis vi kritikere ikke skal vurdere nivået på programmet og kvaliteten på sangerne ut fra en avsluttende oppsetning, hvordan skal vi gjøre det da?
Som kritikere er vi selvsagt ikke like tett på sangernes utvikling som operasjefen. Det skal vi heller ikke være. Vår oppgave er å se dette utenfra. Det vi kan og skal uttale oss om, er hva som kommer over scenekanten når det gjelder.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
