Matproduksjon er ikke en særinteresse, det er et samfunnsansvar.
Oslofjorden må bli friskere. Det er vi enige om.
Også i jordbruket. Bønder rundt fjorden har over tid gjort betydelige grep og lagt om driften for å redusere avrenning av næringsstoffer. Det handler om hvordan jorden bearbeides, hvordan det gjødsles og hvordan produksjonen legges opp. Tiltakene koster, og de påvirker avlingene negativt. Likevel gjennomføres de fordi det er nødvendig.
Derfor reagerer vi på rapporten «Modellering av Oslofjorden» fra Niva.
I Aftenposten 18. april vises det til rapporten, og det gis et inntrykk av at jordbruket tar en svært liten del av nitrogenkuttene. Det bestrider vi.
Rapporten anslår at tiltakene i jordbruket bare har redusert avrenningen av nitrogen til Oslofjorden med 1,8 prosent siden 2021.
Det er oppsiktsvekkende.
Et av de viktigste tiltakene i Oslofjordplanen fra 2021 var å la jorden ligge upløyd om høsten. I dag ligger rundt 70 prosent av kornarealet i området upløyd gjennom vinteren. Dette er et inngripende tiltak som gir lavere avlinger og økt risiko i produksjonen.
Hvis effekten av dette likevel bare er 1,8 prosent, må vi stille et grunnleggende spørsmål: Kan et så inngripende tiltak forsvares når effekten er neglisjerbar?
Høyt nitrogenoverskudd i Norge
Rapporten viser også til at Norge har et høyt nitrogenoverskudd sammenlignet med andre land, basert på OECD-tall. Men tallene er ikke godt nok harmonisert mellom land. De bør derfor ikke brukes til å sammenligne nitrogenbalansen mellom landene, advarer Eurostat, som har levert dataene.
Da blir sammenligningene usikre, og konklusjonene mer bastante enn det er grunnlag for.
Samtidig foreslår rapporten nye og omfattende tiltak. Blant annet at alt kornareal skal være upløyd, og at bruken av fangveksterfangveksterPlante som dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og nitratutvasking. I Norge er italiensk raigress, flerårig raigress og hvitkløver de viktigste fangvekstene der det dyrkes korn. (Kilde: snl.no) skal økes kraftig.
Det kan se enkelt ut i en modell, men i praksis er det mer krevende. Når effekten av tiltakene som allerede er gjennomført, knapt fanges opp, er det også grunn til å stille spørsmål ved treffsikkerheten i de nye forslagene.
Det er ikke slik at jordbruket står stille.
Det er ikke slik at jordbruket står stille
Kornarealet i nedbørfeltet til Oslofjorden er redusert betydelig over tid. Bruken av nitrogen fra handelsgjødsel er redusert siden 2000. Samtidig har bønder tatt i bruk mer presis gjødsling, bedre drenering og teknologi som gir riktigere bruk av innsatsfaktorer. Bruken av fangvekster har økt kraftig de siste årene, og det er etablert flere fangdammer som fanger opp næringsstoffer før de når vassdragene.
Dette er ikke små justeringer. Det er reelle endringer i hvordan norsk mat produseres.
Når dette ikke kommer tydelig frem, blir også bildet av jordbrukets bidrag skjevt.
Nitrogenet må tas opp i plantene, ikke lekke ut
Vi mener løsningen er å øke nitrogeneffektiviteten. Det vil si at næringsstoffene i størst mulig grad tas opp av plantene, og i minst mulig grad lekker ut til miljøet.
Tiltak som ensidig reduserer gjødsling, vil også redusere matproduksjonen. Det er en avveining vi må være åpne om. Stortinget har satt som mål at selvforsyningen skal opp. Da må vi både produsere mer mat og samtidig redusere avrenningen.
Matproduksjon er ikke en særinteresse, det er et samfunnsansvar.
Det er mulig, men det krever tiltak som virker i praksis, ikke bare på papiret.
Bøndene bidrar allerede til en friskere Oslofjord, hver dag.
Da må også kunnskapsgrunnlaget vi styrer etter, være til å stole på.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
