For første gang er norske blodprøver testet for det potensielt helseskadelige stoffet trifluoreddiksyre (TFA). Av 64 PFAS var TFA det dominerende stoffet i blodet.
– Studien tyder på at PFAS-eksponeringen i Norge er undervurdert, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) , som står bak studien, og som nylig har publisert den i Science Direct.
PFAS, eller per- og polyfluoralkylstoffer som de egentlig heter, kalles ofte evighetskjemikalier. Disse fluorholdige kjemikaliene brytes svært langsomt ned og kan hope seg opp i miljøet.
Det finnes utallige PFAS, for eksempel i kjølegasser, plantevernmidler og medisiner til dyr og mennesker. De kan brytes ned til trifluoreddiksyre (TFA) i miljøet, noe som har vist seg å kunne ha negative effekter på menneskers og dyrs helse.
Sjekket prøver fra Oslo
I den nye studien er det undersøkt blodprøver fra 143 personer i Oslo-området, hentet inn i 2016 og 2017. For 72 av personene ble det tatt en ekstra blodprøve to–tre uker etter den første, så totalt dreier det seg om 215 blodprøver.
Blodprøvene ble sjekket for 64 PFAS. 20 av de 64 PFAS ble påvist. Sju av disse ble funnet i alle blodprøvene. Ett av dem var TFA, og stoffet hadde høyest konsentrasjon av alle påviste PFAS.
– Dette er første gang TFA er undersøkt i norske blodprøver. Selv om det ikke er uventet at TFA kan påvises, er det overraskende at TFA var den dominerende PFAS i prøvene. Funnene understreker behovet for å identifisere kildene til TFA-eksponering og vurdere mulig helserisiko, sier toksikolog Hubert Dirven, medforfatter av studien.
Tidligere er det målt nivåer av 25 PFAS i blodet fra deltakerne. Da ble åtte PFAS påvist i samtlige blodprøver.
Høy mengde ukjente PFAS
Prøvene ble også sjekket for total mengde organisk fluor (TEF). TEF-målingene ble gjort for å finne ut om blodprøvene inneholder fluorholdige forbindelser utover de 64 PFAS som det ble testet spesifikt for.
Kjente PFAS kunne bare forklare 60–70 prosent av den totale mengden organisk fluor som ble målt i prøvene.
– Dette viser at det er en del kunnskapshull om de ulike typene PFAS i kroppen vår og hva slags helseeffekter dette kan ha. Derfor må vi nå etablere et mer helhetlig bilde av den totale mengden PFAS vi får i oss, identifisere disse ukjente forbindelsene og hvordan vi får dem i oss, sier Dirven.
Analysene ble utført ved Örebro universitet som del av et prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd.
PFAS er svært stabile i miljøet. Flere av dem er assosiert med uønskede helseeffekter, blant annet påvirkning av immunsystemet, effekter på lever og mulig kreftrisiko. Derfor har Norge og fire andre europeiske land foreslått et forbud mot alle PFAS i Europa. Forslaget er for tiden til behandling i EU-systemet.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
