– Den dagen folk forstår hvorfor maten koster det den gjør, så skjønner man samtidig at det er jo politisk ønsket, sier Reitan.
Han er sjef i Reitan Retail – familiekonsernet bak merkevarer som Rema 1000, Narvesen og Uno X – for å nevne noen.
Denne uken gjester han videoserien Langs E24. Her snakker han om sin drøm om å bli musiker, om prisjeger-kontroversen, kunstig intelligens – og Rema-roboten som er døpt Ole Robot.
Les også
Tre eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå
Han tar også et oppgjør med et narrativ som han mener enkelte norske politikere har bygget opp under – nemlig om at maten i Norge er dyr.
– Sannheten er jo at maten i Norge ikke er dyr. Vi bruker mindre andel av inntektene våre på mat enn nesten overalt ellers, sier Reitan.
Les også
– AI er som sex på videregående
– Må ta konsekvensene av det
I europeisk målestokk har Norge den tredje dyreste maten – bare toppet av Sveits og Island, viser statistikk fra Eurostat.
Prisen på mat og alkoholfri drikke her til lands ligger 32 prosent over gjennomsnittet i EU. Til sammenligning ligger matprisene i Danmark 20 prosent over EU-snittet og i Sverige bare 6 prosent over snittet. I Nord-Makedonia er prisen kun 73 prosent av EU-snittet.
Reitans poeng er at vi relativt sett bruker mindre penger på mat her fordi vi også har et høyere gjennomsnittlig inntektsnivå.
– Det burde politikerne tenke mer igjennom.
Han mener det er matproduksjon-politikken i Norge som gjør at prisen på mat er som den er.
– Og det har vi et ønske om. Både velgere, politikere og alle sammen har et ønske om at vi skal produsere så mye mat som vi kan, og importere bare det vi må. At vi skal utnytte de 3 prosentene av landjorden i Norge som er dyrkbar. At vi vil drive med matproduksjon i hele landet, sier han, og legger til:
– Alt dette er vi enige om alle sammen. Og da må vi også ta konsekvensene av det, sier Rema-eieren.
– Vi har et høyere kostnadsnivå i Norge, vi velger å beskytte norsk matproduksjon med ekstra toll. Det betyr at prisene blir det de blir.
Les også
Ble bedt om å fjerne pride-flagg: – Der er vi kompromissløse
– Helt ærlig tror jeg ikke folk bryr seg
Både Konkurransetilsynet og politikere i regjering og på Stortinget har trukket frem svak konkurranse som en årsak til høyere matpriser i Norge.
I 2024 vedtok tilsynet gebyrer på totalt 4,9 milliarder til de tre store dagligvarekjedene for praksisen med såkalte prisjegere – utsendinger som sjekker prisene i konkurrentenes butikker.
Kjedene gikk på nok et nederlag i Konkurranseklagenemnda året etter.
«Samarbeidet var egnet til å gi høyere priser på dagligvarer. Denne virkningen rammet norske forbrukere i mange år», skrev de.
– Helt ærlig tror jeg ikke folk bryr seg om akkurat denne saken. For den er veldig vanskelig å forstå. Jeg forstår den ikke, og det var jeg som fant opp prisjegeren, ler Reitan.
Frem til 2007 hadde kjedene tilgang på konkurrentenes priser fra analysebyrået Nielsen. Så ble det bestemt at å dele prisinformasjon på denne måten ikke lenger var lov av konkurransehensyn.
– Og så ble det jo helt kaos i butikkene, fordi da gikk jo alle i Norgesgruppen i våre butikker, og vi gikk i deres butikker. Og noen kjøpmenn var sure og kastet folk ut og sånn, sier Reitan.
– Så fant vi ut at vi må finne en måte å gjøre dette på uten at det blir helt kaos.
Løsningen ble at kjedene lagde en plan om å gi hverandre tilgang til hverandres butikker på en strukturert måte.
– Og så satte vi i gang med dette i, trodde vi da, full forståelse med Konkurransetilsynet. De visste alt om hvordan vi gjorde det og hvorfor vi gjorde det, sier Reitan.
– Og så var det plutselig ikke greit likevel.
Til høsten skal saken opp i lagmannsretten.
Tror AI kan få ned prisene
Reitan-systemet har også kastet seg på AI-bølgen, kan Ole Robert Reitan avsløre.
– Herregud, det er så spennende. Det heter RAI hos oss nå. Eller Rai-Rai, selvfølgelig, sier han.
– Reitan AI. Er ikke det gøy? Vi tar med oss Bjarne Brøndbo inn i fremtiden, på en måte.
Han sier alle forhandlinger og innkjøpssystemer har blitt mye smartere som følge av inntoget av AI.
– Det skal gi bedre priser i butikk etter hvert, mener Reitan, som avslører at de også jobber med å utvikle en robot.
– Den skal hete Ole Robot.
– Så det er deg som robot?
– Yes! Tenk så gøy det blir. Da vil jeg være på hytta med utsikt over sjøen, så kan Ole Robot jobbe, spøker han.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
