Starten av 2026 har vært preget av høyere strømpriser enn vanlig i Norden.
Noe av det samme kan skje neste vinter, ifølge Mind Energy.
– Jeg syns vi skal være ganske bekymret, sier Lasse Kamp Simonsen i Mind Energy.
Han peker på disse faktorene:
- Laveste vannstand i magasinene i Norden på ti år.
- Forventninger om tørt vær fremover.
- Midtøsten-krisen kan gjøre det utfordrende å få fylt opp europeiske gasslagre før vinteren.
Les også
Forvaltere om AI-rushet: – Begynner å komme inn i bobleterritorium
Simonsen sier det kan komme mer vann og vind enn normalt de neste ukene, men at langtidsprognosene viser tørt vær i Europa.
– Værfenomenet El Niño forekommer i år, sier han.
– Det ser tørt ut i høst, og det kan bli varmebølger. Dette kan også ramme kjølingen av kjernekraftverk, slik vi har sett tidligere. Det vil også kunne føre til at norske vannmagasiner ikke fylles opp før vinteren, sier Simonsen.
Mind Energy het tidligere Energi Danmark, og driver med strømhandel i Norden, inkludert i Norge.
Head of structured desk i Mind Energy.
Frykter ikke nytt 2022
Marius Arion Nilsen (Frp) advarte nylig om en mulig ny energikrise med høye strømpriser, og ba Norge om å spare på vannet.
Det har også skjedd. Vannkraften har ifølge NVE produsert mindre enn normalt i vår.
NVE er ikke bekymret for energiknapphet til vinteren, men venter mindre vann i magasinene og høyere strømpriser enn vanlig i sommer.
Gassprisene i Europa ligger så langt godt under nivået fra kriseåret 2022, da russisk gass uteble i Europa.
– Vi vil ikke advare om et nytt 2022, da de franske kjernekraftverkene hadde problemer med kjølingen og det var lite vann i nordiske magasiner, sier Simonsen.
– Vi sier bare at været og gassituasjonen i Midtøsten kan føre til at vi blir dårlig forberedt til neste vinter.
Les også
Ventet ikke så dyr strøm: – Da hadde vi ikke kjørt kraftverkene på den måten
– Sårbart
Gassprisene i Europa steg voldsomt i mars, men siden har de falt og stabilisert seg, påpeker Simonsen.
– Men nå begynner de å tikke opp igjen, siden det ikke kommer noen hurtig løsning i Midtøsten. Samtidig har Asia midlertidig trappet ned sin gassimport. På ett eller annet tidspunkt skal de importere mer, og da er vi bekymret for fyllingen av gasslagrene i Europa, sier han.
– Det skal ikke skje mye med været eller i Midtøsten før vi står dårlig forberedt til vinteren. Systemet er mer sårbart enn det har vært på noen år.
Les også
Bør Norgespris bli utvidet og evigvarende?
– Gode grunner til å kunne utfordre
Ordningen Norgespris demper strømprisen for norske husholdninger, men har fått kritikk.
Norgespris kan også påvirke kraftprisene og skape utfordringer for systemet, mener kritikerne.
– Danmark og Tyskland integrerer vanvittig mye vind- og solkraft i systemet for tiden. Systemet mangler fleksibilitet. Ordninger som Norgespris gir også mindre grunn til å justere forbruket når markedet er stresset, og det vil kunne påvirke prisene oppover, sier Simonsen.
Han mener imidlertid at Norgespris er en mindre utfordring for systemet enn det økende innslaget av varierende kraftproduksjon i form av sol- og vindkraft.
– Jeg syns at Norge og Sverige har gode grunner til å kunne utfordre land som Danmark og Tyskland på hvordan de vil sikre stabil produksjon når de integrerer så mye sol- og vindkraft i systemet, etter å ha faset ut kullkraft og annen grunnlast, sier han.
Les også
Vil holde igjen på vannkraften: – Vanvittig bekymret
Etterlyser batterier
Simonsen mener at land som faser ut grunnlast som kjernekraft, gasskraft eller kullkraft må ta et større ansvar for å erstatte denne, for eksempel med økt bruk av batterier.
– Bygger Danmark og Tyskland batterier i samme tempo som solkraft, så vil det fjerne mye av oppgangen i prisene om ettermiddagen, sier han.
Hvordan prisvariasjonene knyttet til sol- og vindkraft skal håndteres er «et rimelig spørsmål å stille» for Norge og Sverige, mener han.
– Vi er tilhengere av mellomlandsforbindelser, de kan dempe prisene for hele systemet. Men det er viktig at de landene som bygger sol og vind også tar ansvar for helheten. Der har Norge og Sverige gode argumenter, sier Simonsen.
– Skal ikke skje mye
Hele Norden har opplevd høyere strømpriser så langt i 2026 enn på samme tid i fjor.
Det samme vil være tilfelle for resten av året, anslår Mind Energy.
– Men prisene blir ikke så høye som i 2022?
– Det var særlig januar og februar som drev prisene oppover i starten av 2026, når man kikker på hele Norden. Siden man sammenligner med i fjor da det var mye vann i magasinene, blir de prosentvise forskjellene veldig store, sier Simonsen.
– Vi ser at fremtidsprisene både på gass og strøm legger til grunn en mer normal situasjon, men vi mener at systemet er sårbart. Det skal ikke skje veldig mye før fremtidsprisene stiger. Det er likegyldig om dette skyldes gassen eller vannkraften, bare en av disse faktorene er nok til å sende prisene høyere, sier han.
– Hvilke priser kan Sør-Norge ende på neste vinter?
– I januar og februar lå systemprisen i Sør-Norge på litt over 105 euro (113 øre per kilowattime) utelukkende på grunn av kulde og fallende vannlagre, sier han.
– Vi ser at fremtidsprisene i Tyskland ligger på rundt 120 euro (130 øre) i fjerde kvartal. Det skal ikke skje mye før Sør-Norge og Danmark kommer opp i de prisene og Tyskland enda høyere.
Les også
Nå får også Bergen sol-rabatt
– Kan bli dyr strøm
Hvis det blir en varm sommer, lite nedbør i Norden og samtidig lite gass på lager og varmebølger i Europa, da er Danmark og Sør-Norge mest eksponert i Norden, ifølge Mind Energy.
– Vi er forbundet til Tyskland med kabler. Akkurat nå er vi glade for det midt på dagen, da nederlandsk, tysk og dansk solkraft demper prisene i Sør-Norge, sier Simonsen.
– Men om morgenen og kvelden mangler det energi, hvis det ikke blåser. Da flyter strømmen den andre veien, fra Norge til kontinentet.
Han sier at Norge ikke går tomt for strøm, for de mange utenlandsforbindelsene gjør at det vil være strøm tilgjengelig.
– Men det kan bli dyr strøm for forbrukerne hvis systemet er presset.
Gassprisene i Europa er en viktig faktor. Ifølge Simonsen ville det trolig vært overtilbud i gassmarkedet hvis det ikke var for stengingen av Hormuzstredet.
Prisene i høst avhenger blant annet av om det blir budkamp mellom Europa og Asia om flytende naturgass (LNG), påpeker han.
– Vi spiller mye tid nå og risikerer at gassprisene holdes for langt nede på kort sikt. Da kan det være risiko for en større prisoppgang senere i år, særlig hvis det blir økt politisk press på å fylle opp igjen gasslagrene i Europa, sier han.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
