Før eller siden kommer det på moten igjen.
I 2019 gikk to ting av moten.
Den ene var trange jeans. Etter at folk hadde gått i pølseskinn i årevis, var det plutselig over. Fremover skulle folks ben ha det romsligere.
Det andre var klima. De siste klimabrølene ble brølt. Og så var det over. Selv den svenske aktivisten og klimastreikeren Greta Thunberg måtte finne noe annet å drive med. Hun kastet seg inn i kampen mot vindmøller på Fosen. Og hun ble Palestina-aktivist, seilte mot Gazastripen og havnet på en kort visitt i israelske fengsel, som hun ikke likte noe særlig.
I politikken er klima ut. Ta Kristelig Folkeparti, for eksempel. For KrF haster det mer å slåss mot en veileder om kjønnsmangfold enn å ta vare på skaperverket.
Et annet tegn i tiden var da Peter C. Frølich lanserte seg som kandidat til nestledervervet i Høyre. Han hadde en plan med ti punkter. Klima var ikke nevnt. Med Frølich er det kuler, krutt og skattekutt, men ikke utslippskutt.
Pussig nok kan man få inntrykk av at klimaproblemet forsvinner bare man blir nykonservativ. Den som fortsatt messer om at klimaendringer er «vår tids største utfordringer», slik Høyre gjorde en gang i tiden, er like utrendy som folk i åletrange bukser.
Klimapolitikk gikk av moten fordi andre spørsmål ble mer akutte. Først kom pandemien. Hvem i 2020 brydde seg om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050? Folk lurte jo på om de ville overleve neste nys på trikken.
I 2022 kom Russlands fullskalaangrep på Ukraina. Etter 30 år i fredssløvhet bråvåknet Europa og innså at demokrati og frihet må kunne forsvares med makt og våpen.
Krisetiltakene under pandemien og energikrisen som følge av krigen utløste inflasjon og stigende renter. Alt ble dyrere. Folk fikk strømprissjokk. Slik ble politikken forståelig nok mer nærsynt.
Tar ingen pause
Dette har alltid vært klimapolitikkens knipe. Den rykker så ofte nedover på prioriteringslisten. Andre problemer haster gjerne mer.
Men klimaendringene tar ingen pause. Tvert imot. Dessverre er det kort mellom dystre meldinger om klimaet.
- Her hjemme var mars 3,9 grader over normalen. Det var ny rekord med god margin, faktisk hele 0,6 grader over den forrige.
- Det var varmt i gjennomsnitt på kloden også. I mars hadde det vært rekordhøy global snittemperatur i ti måneder på rad, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.
- I Arktis var det rekordlavt dekke av havis. Samtidig ble det satt varmerekorder i havet.
- Nylig kom også Verdens meteorologiorganisasjon (VMO) med en rapport som slår fast at årene 2015 til 2025 var de 11 varmeste årene som er registrert.
Varmen får helt konkrete konsekvenser. I mars var mer enn halve USA rammet av tørke, forteller Financial Times. Det var usedvanlig varmt og lite regn og snø.
Amerikanske hveteavlinger er allerede blitt rammet. Branner har feid igjennom blant annet Nebraska. Kommer det en tørr sommer etter en tørr vinter og vår, kan det bli riktig ille.
Krig pluss klima
Dette året kan bli ubehagelig varmt mange steder i verden. En bekymring er at værfenomenet El Nino ser ut til å være på vei, og det kan bli ekstra heftig denne gang. El Niño gir høyere temperaturer. Når det kommer i tillegg til menneskeskapte klimaendringer, kan det bli kraftige saker.
For matproduksjon kan konsekvensene bli alvorlige. Ekstrem varme kan komme på toppen av andre problemer. Mange bønder rammes nå av høye priser på gjødsel og drivstoff på grunn av krigen i Midtøsten. Kombinasjonen av El Nino, klimaendringer og konflikter kan svekke avlinger og drive opp matpriser. Som om verden ikke var urolig nok fra før.
På brutalt vis kan uroen også dytte verden i en mer klimavennlig retning. Flere steder meldes det om brå økning i salget av elbiler. I mars ble det satt rekord i både Europa, Australia og New Zealand. Frykten for høye priser på drivstoff får flere til å se etter alternativer til fossilbiler. Importert energi er blitt en risikofaktor.
Anti-omstilling
Her hjemme blir klima fort glemt når krisene rammer.
Under pandemien ga politikerne oljenæringen en raus skattepakke. Annet næringsliv fikk ikke rom for å vokse. Strømpriskrisen ble løst med strømstøtte og norgespris. Det ble mindre lønnsomt å investere i solceller, varmepumper og etterisolering. Og nå kappes partiene om å kutte avgifter på bensin og diesel.
Skal staten stille opp i krisetider, bør det i det minste skje på en måte som ikke forsinker nødvendig omstilling. Men i stedet er det nøyaktig det som skjer.
Noen tror skinny jeans er på vei tilbake i motebildet. Tiden vil vise om det slår til. Men noe er helt garantert. Klima kommer før eller siden på moten igjen. Og ikke på en god måte.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
