Hva ville ellers vært vitsen med den?
Civita-leder Kristin Clemet mener det er på tide at kongefamilien får fred. Hun synes det får være nok nå med spørsmål om kronprinsessens vennskap med den dømte overgriperen Jeffrey Epstein.
Hun misliker en kommentar jeg skrev om at kronprins Haakon må svare på flere spørsmål.
Clemet antyder at det egentlig dreier seg om at jeg vil ha republikk i Norge. Jeg kunne svart at Clemet vil ha slutt på kritiske spørsmål til kongefamilien fordi hun som pragmatisk monarkist og motstander av republikk er redd for at institusjonen skal svekkes. Men det ville ikke vært noe godt bidrag til en saklig debatt.
Svaret fra Clemet er mediekritikk. Hun kommer jevnlig med det, og kritikken er ofte godt begrunnet.
Maktesløse på Slottet?
I min kommentar skrev jeg at en statsråd aldri kunne avfeid spørsmål slik kronprinsen gjør. Clemet mener sammenligningen er søkt.
«Kongehuset har ingen politisk makt, og kronprinsens ektefelle har slett ingen slik makt. De kongelige har en seremoniell og representativ rolle», skriver hun.
Nei, kongehuset har ikke politisk makt av den typen et regjeringsmedlem har. Men selvfølgelig har de kongelige makt. Kongen har både en konstitusjonell rolle som statsoverhode og har en betydelig symbolsk makt. Den representative rollen skal brukes for å samle folket. De kongelige har også definisjonsmakt.
Et eksempel kan være kong Haakons rolle under andre verdenskrig. Et annet er kong Haralds gode tale i Dronningparken om hva nordmenn er. Et tredje er kronprinsessens engasjement for litteratur.
Om ikke kongefamilien hadde denne makten, hva var vitsen med å ha kongehuset?
De kongelige er også representanter for Norge i utlandet. Som regel på godt. Men med Epstein-avsløringene på vondt.
Store privilegier
De kongelige har også privilegier en politiker bare kan drømme om. Mens en politiker må kjempe om posisjonen både i eget parti og mot andre partier, slipper de kongelige det. De blir født inn i posisjonen – eller gifter seg inn i den. De trenger ikke stille opp i valg for å få tillit. Posisjoner og makt går i arv.
Det er mulig Clemet mener at et av privilegiene til de kongelige også skal være å slippe normal kritisk journalistikk. Et mulig argument kunne være at de kongelige også har en livslang plikt og et ansvar de ikke slipper unna.
Men det er jeg uenig i. Etter mitt syn må også den som har ekstra store privilegier, svare på kritiske spørsmål.
For Clemet er det uklart hva kronprinsen egentlig bør svare på. I kommentaren laget jeg en liste. Men Clemet mener det vil ha «null betydning for vår tillit til Kongehuset» å få flere svar. Hun synes det er offentligheten uvedkommende hvordan kronprinsen håndterte situasjonen da kronprinsessen ringte hjem fordi hun følte seg utrygg i Epsteins bolig i Palm Beach. Eller når han ble klar over at Epstein var en dømt overgriper. Eller hva kongefamilien har lært av denne saken.
Bare to kan svare
Jeg har stor forståelse for at kronprinsessens sykdom gjør det vanskelig for henne å svare mer enn hun har gjort. Det var veldig bra at hun klarte å gjennomføre intervjuet hos NRK.
Men kronprinsen er ikke syk. Og flere av spørsmål dreier seg om hva slags apparat kongefamilien har rundt seg for å sikre at den ikke havner i dårlig eller farlig selskap. Og hvordan kongehuset ivaretar og beskytter kongefamiliens omdømme.
Dette er spørsmål bare kronprinsen eller kong Harald – som tross alt er sjefen på Slottet – kan svare på. Det er deres ansvar å ta vare på institusjonen de leder.
Clemet mener dette er uinteressant. Men kongen er Norges statsoverhode. Monarkiet er ikke en familiebedrift, men en del av vårt styringssystem. Hvordan det forvaltes, er av offentlig interesse.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
