Et lite barn har kanskje ikke et godt språk for det som er vanskelig. Skal svaret være å ta det ut av fellesskapet?
Regjeringen ved kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) presenterte i vår et nytt lovforslag for skolene. Regjeringen foreslår å gi skolene adgang til å ta elever ut av klassen i inntil fire uker, med mulighet for ytterligere fire uker, uavhengig av alder.
Begrunnelsen er alvorlige situasjoner der en elevs adferd går ut over tryggheten eller læringen til andre elever og ansatte i skolen.
Reelle problemer
La det først være sagt: Dette handler om reelle problemer.
Skoleledere, lærere og andre ansatte står i krevende situasjoner. Det finnes elever som skaper utrygghet, og ansatte som blir utsatt for vold og trusler. Det finnes klasser der mye tid går bort på uro, konflikter og brannslukking.
Dette skal på ingen måte bagatelliseres. Våre ledere og ansatte i skolen må ha handlingsrom til å håndtere akutte situasjoner.
Men det er en vesensforskjell mellom å erkjenne at slike unntak finnes, og å ta elever ut av fellesskapet som et politisk hovedgrep. Det er her Skolelederforbundet mener at regjeringen bommer med forslaget.
Dette handler om hvilke tiltak vi vil bygge når barn som utfordrer oss, plasseres utenfor fellesskapet. Det handler også om vårt elev- og menneskesyn.
Manglende støtte
Forslaget kan ved første øyekast virke både handlekraftig og løsningsorientert. Som skoleleder kan det være fristende å si at nå får vi endelig et tydelig og kraftfullt virkemiddel som vil løse utfordringene vi står i. Men løser vi problemet, eller flyttes det bare bort fra klasserommet?
Som mangeårig skoleleder vet jeg av erfaring at adferd sjelden eller aldri oppstår uten andre faktorer. Dette kan handle om relasjoner, utrygghet, manglende tilrettelegging, mobbing, lærevansker eller forhold utenfor skolen.
Mange ganger, dessverre for ofte, handler det også om at skolen ikke har fått nødvendige rammer og støtte tidlig nok fra politikerne.
Løser vi problemet, eller flyttes det bare bort fra klasserommet?
I slike komplekse saker må vi tørre å spørre oss selv: Hva kan denne adferden være et uttrykk for? Hva har vi prøvd, og hva fungerer? Hvilken kompetanse har vært tilgjengelig for å bistå oss?
Og ikke minst: Hvilke rammer har skoleledere og ansatte faktisk hatt for å jobbe forebyggende før en situasjon blir alvorlig?
Dette burde politikerne være opptatt av: hvordan vi skal skape et rammeverk for å kunne løse utfordringene.
Lett å være hard i klypa
Det er lett å være hard i klypa. Det ser dessverre ut som om det er mye vanskeligere å gi skolene rammer med riktig kompetanse, tilgjengelige støttetjenester og tid til å forebygge.
For å forstå hva dette handler om, må vi tørre å gjøre debatten helt konkret. Forslaget, som nå er ute på høring, kan gjelde den lille gutten eller jenta som begynner i 1.-klasse som femåring. Et lite barn som kanskje ikke har godt språk for det som er vanskelig. Barnet reagerer med uro, sinne, gråt, flukt eller fysisk utagering fordi «noe i kroppen», livet eller skolehverdagen ikke fungerer.
Hvordan havnet vi som samfunn i en situasjon der svaret på et lite barns uttrykk for vanskeligheter er å ta barnet ut av klassen, ut av fellesskapet?
Selvfølgelig skal vi sørge for at de andre barna er trygge, at de ansatte blir beskyttet, og at skolen kan sette grenser. Men storsamfunnet har ansvar for mer enn å skjerme fellesskapet fra det som er vanskelig.
Vi har ansvar for å hjelpe barn inn i fellesskapet. Når en femåring eller seksåring ikke mestrer skoledagen, må vårt første spørsmål være hva dette barnet, klassen og de voksne trenger for at barnet skal bli trygt, ikke hvor vi kan plassere barnet slik at problemet blir mindre synlig en kort periode.
Trygghet skapes av kompetente voksne som kjenner elevene, setter tydelige grenser og klarer å holde fast ved relasjonen også når det er krevende. Dette krever tid, ledelse, bemanning og støtte.
Vi må bygge en skole for fremtiden som gjør oss rustet til å holde barn i fellesskapet, også når det byr på utfordringer. Vi som jobber i skolen, trenger ikke en ny dør ut av klasserommet. Vi trenger bedre muligheter til å lykkes.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
