Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.
Den offentlige debatten gir ofte inntrykk av at klimasaken er dypt splittende. Virkeligheten er mer nyansert.
De fleste vil ha stabil energiforsyning, fungerende infrastruktur og samfunn som tåler ekstremvær. Folk og bedrifter vil ha økonomisk sikkerhet og begrense kostnadene ved flom og tørke.
Les også
Statnett: Nettet blir dyrere
Men debatten domineres av noen sterke stemmer på de politiske ytterpunktene. Det brede flertallet som har et mer balansert syn på klimapolitikk, forblir stille – eller når ikke fram. De som ser nyansene og aksepterer at vanskelige spørsmål sjelden har enkle svar skaper ikke klikkvennlige overskrifter eller full fyr i kommentarfeltet.
Les også
Den siste makrell
Mer enige enn vi tror
En studie i Nature Climate Change med nær 130 000 deltakere i 125 land viser bred støtte til mer klimahandling. Samtidig undervurderer mange hvor bred støtten faktisk er. De tror at de tilhører et mindretall, når de i virkeligheten representerer flertallet. Rundt 40 prosent i Ciceros klimaundersøkelse sier at de har ansvar for å støtte klimapolitikk som reduserer utslipp. Flertallet i den samme undersøkelsen mener de har et ansvar for å redusere egne utslipp.
Geopolitikk, energisikkerhet og handelspolitikk dominerer dagsordenen. Men klimarisikoen forsvinner ikke selv om andre kriser tar mer plass. Den griper direkte inn i de samme sakene: energi, infrastruktur, forsyningskjeder og økonomisk stabilitet.
FNs miljøprogram UNEP konstaterer at muligheten til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader raskt blir mindre. Planetary Health Check 2026 viser at sju av ni av planetens tålegrenser er overskredet. Men jo raskere vi handler, desto større er muligheten for å begrense risikoene og kostnader.
Les også
Klimapolitikken som lønner seg
På tide å heve stemmen
Det er ikke nok å være i flertall hvis man er taus. Klimapolitiske spørsmål mangler enkle svar og kjennetegnes av reelle målkonflikter. Verden fikk seg en støkk da fossilt brensel stoppet opp i Hormuz-stredet. Byer i Europa kjente på egen sårbarhet da energi til husholdninger og industri ble mangelvare. Ordskiftet om klima kan ikke reduseres til et valg mellom for eller mot drivstoffstøtte, eller for eller mot vindkraft på land. Det handler om noe større: robuste samfunn, konkurransedyktige bedrifter og en langsiktig velfungerende økonomi.
- Politikerne må skape langsiktige rammer for energi, strømnett, infrastruktur og investeringer. Vi trenger ikke være enige om hvert virkemiddel. Men det trengs bred nok enighet om retningen til at bedrifter og investorer kan ta beslutninger langt utover én stortingsperiode.
- Bedrifter og investorer kan finne kommersielle muligheter innen energi, infrastruktur, teknologi og innovasjon. Men de må være tydelige på hvilke investeringer som er mulige, og hvilke rammer som kreves. I tillegg må de være bevisste risikoen som inntreffer om de ikke omstiller seg.
- Folk som tilhører det brede flertallet må tørre å delta i den offentlige samtalen. Ellers vil en polarisert debatt bli oppfattet som mer representativ enn den faktisk er.
Kapitalen finnes og mange av løsningene finnes. Nå trengs langsiktighet og handlekraft.
Derfor oppfordrer vi politikere, bedriftsledere, investorer og andre samfunnsaktører: Hev stemmen og fortsett å snakke om klimaløsningene. Fortsett å investere i teknologi og omstilling. Ikke la frykten for den politiske polariseringen gjøre dere tause.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
