Det trengs mye kraft hvis Norge skal nå klimamål og dekke behovet i datasentre og annen industri (se faktaboks lenger nede i saken).
De politiske partiene har diskutert mange ulike løsninger, som solkraft, energieffektivisering, vindkraft på land, vannkraft, havvind, gasskraft og kjernekraft.
Men det bygges knapt ut noe ny kraft, og energisparingen henger etter, ifølge NVEs anslag.
Det kan true klimamål og nye industrisatsinger, ifølge Mani Hussaini (Ap).
– Helt åpenbart, sier han.
Les også
Analysegigant advarer mot SpaceX-aksjen
– Det første som står i fare for å ryke hvis vi ikke får nok kraft, det er kraftkrevende industri som ikke får omstilt seg. Får vi ikke mer kraft blir den dyrere, og de som kommer til å stå igjen og ha råd til den dyre kraften, er datasentre. Det blir vanskelig for nye næringer å etablere seg og det blir vanskelig å nå våre klimamål, sier Hussaini.
– Slår av lyset i Norge
Energikommisjonen foreslo i 2023 at Norge burde sette et mål om å bygge ut 40 TWh ny kraft innen 2030.
Med dagens tempo i kraftutbyggingen vil det ta 149 år, påpekte Yara-sjef Svein Tore Holsether nylig.
– Hvis det blir nei fra alle kanter, nei til vindkraft på land, nei til havvind, nei til bakkemontert solkraft, nei til kraftlinjer, da slår man av lyset i Norge, sier Hussaini.
Tilgangen på ren og rimelig kraft har vært sentral for Norges suksess som industrinasjon, mener han.
– Hvis vi skal fortsette å være en industrinasjon så må flere partier begynne å ta ansvar, sier Hussaini.
Les også
Roper varsku om havvind
Nå frykter industriaktører å gå glipp av ny kraft fra havvind. To prosjekter skal etter planen levere nesten seks prosent av dagens norske kraftprodusjon.
– Vi har ikke så mange andre store kraftkilder å ty til i stedet for havvind. Industrien kan ikke vente 20 år på en eventuell satsing på kjernekraft. En annen kraftkilde som kan bidra er vindkraft på land, og der har Stortinget sist uke heldigvis tatt noen grep, sier Hussaini.
Det er likevel ikke ventet noe ny vindkraft før på 2030-tallet, ifølge NVE.
Leder i Stortingets energi- og miljøkomité (Ap).
Les også
Havvind: Ber om ett års utsettelse
– Risikerer avindustrialisering
Norge har rundt 15 terawattimer (TWh) i kraftoverskudd i et normalår, ifølge NVE. Det trengs mange titalls TWh hvis Norge skal oppfylle sine klima- og industrimål.
Norsk Industri-sjef Harald Solberg mener utsiktene for det norske energisystemet er dramatiske og må tas på alvor politisk.
– Vi ser økt etterspørsel etter kraft, men politikerne sier enten nei eller kommer med nye politiske prosesser som vil forsinke eller stanse nye kraftutbygginger, sier han.
Administrerende direktør i Norsk Industri.
Solberg mener det er dramatisk hvis det ikke kommer inn 9 TWh havvind innen 2035 i det mest pressede prisområdet i Norge, som har vært planen.
– Det er et betydelig volum og noe som politikerne må ta svært alvorlig. Vi er på vei mot å bli som Tyskland. Faren med det er at vi risikerer avindustrialisering hvis vi ikke tar denne etterspørselsveksten på alvor, sier han.
Les også
Frykter kraftmål nås om 149 år
Vil ha Ap med på gasskraft
Kristoffer Sivertsen (Frp) er kritisk til at regjeringen har gitt tillatelse til mindre enn én TWh ny kraft i sin periode.
Han ønsker å stanse den klimamotiverte elektrifiseringen av samfunnet og legge større begrensninger på norsk krafteksport. Frp ser på gasskraft som en mulig løsning.
– Det er meningsløst å bare flytte utslipp til Europa når vi trenger gassen til kraft på hjemmebane, sier Sivertsen.
– Vi ser også større potensial i vannkraft ved å åpne flere vernede vassdrag. Vi mener det må gjøres mer for å få kjernekraft. Vi tror det kan være mulig om kanskje ti år, hvis det legges til rette for det.
Stortingsrepresentant (Frp).
Urenset gasskraft og kraft i vernede vassdrag er kontroversielt, men Sivertsen tror det vil tvinge seg frem. Han peker på at Ap og Frp til sammen har flertall i Stortinget.
– Jeg tror situasjonen etter hvert vil bli så prekær at Ap vil måtte gå sammen med oss for å få bygget ut mer kraft, enten det er vannkraft eller gasskraftverk, eller å få fortgang på regelverket for kjernekraft, sier han.
Les også
Lang liste over strøm-ønsker: Tror prosjekter må droppes
– Store sprik
Andre nestleder Sofie Marhaug i Rødt ser en utfordring i at målene om solkraft og energieffektivisering ikke nås.
– Det er jo et problem. Jeg stilte senest forrige uke spørsmål om sparemålet på 10 TWh i bygg som man har vedtatt. Man er langt unna mange av de målene som er vedtatt på Stortinget, også når det gjelder solkraft, sier hun.
– Det er store sprik mellom mål og virkemidler. Konsekvensen av dette er at mange av dem som har søkt om å få bruke mer kraft vil få nei.
Dette aktualiserer diskusjonen om å prioritere kraften strengere, mener hun.
– Vi må ha større politisk styring når det ikke er nok kraft tilgjengelig til alle formål.
Hun tror det er mulig med noe økt kraftproduksjon fra oppgradert vannkraft, solkraft og bergvarme, men spør seg også om Norge trenger økt trafikk, flere rullebaner og flere datasentre.
– Vi må også diskutere forbrukssiden, sier Marhaug.
Andre nestleder i Rødt.
Les også
Venter olje- og gassfall: – Bør begynne å diskutere dette nå
Les også
Vil gi penger tidligere: Stortinget med vind-grep
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
