Sol og strømsparing: – Fullstendig stillstand

Stortinget har ambisiøse mål om å få bygget ut mer solkraft og spare mer strøm.

Men det går for sakte med begge deler, mener 16 fagforeninger, bransjeorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og miljøorganisasjoner.

De har skrevet brev til Stortingets energikomité, finanskomité og kommunalkomité om saken. Blant disse er Huseierne, NBBL, Nito, El og IT-forbundet, Byggevareindustriens Forening, Naturvernforbundet og Fornybar Norge (se faktaboks).

Aktørene ber Stortinget samle seg om fem tiltak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027, som pågår i disse dager.

Brevskriverne etterlyser blant annet en auksjonsbasert støtte for solkraft, økt mulighet til å dele strøm mellom ulike bygg og utvidet støtte til husholdninger fra statlige Enova.

– Jeg føler noen ganger at vi møtes av en «mur av velvilje» når vi snakker om disse tingene. Velviljen er stor, men det skjer ikke noe som monner med rammevilkårene, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL.

– Min erfaring etter å ha sittet i Energikommisjonen er at dette kunne gitt effekt fort. Men man fokuserer heller på utbygging av kraft, selv om man vet at det er konfliktfylt og tar veldig lang tid. Man må selvsagt gjøre begge deler, men energieffektivisering og solkraft kan skje fort. Og viljen har ikke vært til stede. Derfor går vi nå sammen om dette oppropet, sier han.

– Trengs et taktskifte

I juni skrev E24 at Norge henger etter en rekke mål som flertallet i Stortinget har vedtatt på energiområdet, inkluder solkraft og energieffektivisering.

• Flertallet på Stortinget vil bygge ut åtte TWh solkraft innen 2030.
• Ifølge NVE ligger det an til å bli bygget ut 1,7 TWh.
• Stortinget har vedtatt 10 TWh energieffektivisering i bygg.
• Fasit ligger an til å bli 2,1 TWh, ifølge NVE.

Så langt har Norge mindre enn 1 TWh solkraft. Det bygges heller ikke ut mye nytt, påpeker organisasjonene i oppropet.

«Solbransjen har to tunge år bak seg, med konkurser og nedbemanninger. For hver måned uten tiltak mister bransjen kompetanse som trengs for å bygge ut mer ren kraft til klimatiltak, bygg og næringsutvikling», skriver de 16 organisasjonene.

«Nå trengs et taktskifte i solsatsingen, kombinert med økt innsats for energieffektivisering», skriver de.

Les også

Sliter med kraftmål: – Da slår man av lyset i Norge

– Helt ute av vater

– Det er fullstendig stillstand, sier direktør for næringspolitikk Tore Strandskog i NHO Elektro.

– Kraftbalansen er helt ute av vater når man ser på hvilket forbruk som er ventet opp mot det som er ventet av produksjon. Utbyggingen av vindkraft står stille. Og så har man lavthengende frukter som lokal energiproduksjon og energieffektivisering. Men her skjer det også lite, og Norgespris bidrar ikke akkurat til å forbedre situasjonen, sier han.

Aktører innen solkraft, varmepumper og vedfyring hevder at de taper stort på Norgespris, et statlig tilbud om fast pris på strøm som kompenserer husholdninger for høye strømpriser.

Strandskog mener at energipolitikken ikke henger sammen.

– Det er en ignoranse rundt satsingen på de lavthengende fruktene. Takten er altfor lav innen energieffektivisering. Solmarkedet er helt dødt, i alle fall på husholdningssiden. Jeg etterlyser en mer helhetlig energipolitikk. Partiene har sine egne kjepphester, og klarer ikke å samle seg, sier han.

Leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge sier det er sjelden at 16 organisasjoner fra fagbevegelsen, næringslivet og miljøbevegelsen samler seg om felles krav.

– Stortinget har også satt ambisiøse mål, men følger ikke opp med nødvendige vedtak. Nå må politikerne bruke budsjettforhandlingene til å få fart på utbyggingen, sier Solhjell.

Les også

Fortsatt strid om Norgespris: – Favoriserer strøm

Misfornøyd med budsjettet

Fungerende leder Pernille Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet er ikke fornøyd med forslaget til statsbudsjett for 2027.

– Vi trenger en ordentlig satsing på energieffektivisering og solkraft. I statsbudsjettet kuttes det i flere av postene til effektivisering, sier Hansen.

– Vi ser et enormt press lokalt på utbyggingssaker både på vann- og vindkraft. Og samtidig virker det som om regjeringen ser på energisparing som noe som er fint å ha, men ikke noe de satser så mye på. Blant annet har Husbanken fått mindre. Mange av organisasjonene er også frustrerte over innretningen av Norgespris, som ikke bidrar til energisparing, sier hun.

Les også

Solkraften bremser opp: – Ikke skjedd noen ting

– Må protestere

E24 spør leder Mani Hussaini (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité hvorfor det skjer så lite med energieffektivisering.

– Der må jeg protestere. Etter at vi kom i regjering endret vi Enovas mandat slik at det skulle støtte også moden teknologi for etterisolering og skifte av dører og vinduer. Det er veldig viktig. Vi har økt Enova-støtten med 300 prosent i vår regjeringstid. Tilbakemeldingene vi får er at det er dyrtid og høyere rente, og at det å bruke penger på store investeringer kommer bakerst i folks prioriteringsliste, sier Hussaini.

– Det er ikke riktig at Norgespris har skylden for manglende effektivisering. Antallet varmepumper som er solgt det siste året har gått opp, selv om vi innførte Norgespris. Med Norgespris får folk forutsigbarhet for regningene sine. Men ingenting tyder på at strømforbruket går opp bare på grunn av Norgespris. Det lønner seg fortsatt å spare strøm, sier han.

Les også

Nye grep i Enova: – Får litt mer kondis

– Fortsatt mer å gjøre

– Norge er langt unna å nå de målene Stortinget har satt på solkraft?

– 80 prosent av all solkraft som er bygget i Norge er bygget ut under vår regjering. Vi setter det veldig høyt. Det er fortsatt begrensede kraftmengder fra sol, men det kan bli et viktig bidrag i kraftsystemet. Vi har gjort mange endringer i reguleringene, men det er fortsatt mer å gjøre, sier Hussaini.

Les også

Tror solkraft-målet brytes: – Med mindre markedssituasjonen endres radikalt

Energikomiteens leder har i det siste vært på en rekke solcelleanlegg.

– Jeg har besøkt Oppsal borettslag, som har installert solceller og batterier. De opplever at forskriften er rigget slik at de ikke kan dele strøm fordi husene ikke har samme gårds- og bruksnummer. Slike ting må vi se på, slik at solkraft blir mer aktuelt for borettslag, sier han.

– Jeg har besøkt Asko på Kalbakken som har vært pionerer innen solkraft. Der er ikke utfordringen nødvendigvis kostnadene for installasjonen, men utfordringer med å kunne bidra mer med inn på nettet. Og jeg har besøkt Intility Arena som har solceller på taket og utforsker muligheten for batterier. Der mener jeg vi må se på om reguleringene kan gjøre slike investeringer mer attraktive. Jeg har besøkt Solskifer, som lager solkraft som ser ut som takstein. Der snakket vi om i hvilken grad støtteordningene kunne innrettes for å premiere også den type produkter.

Les også

Strømsparing kan kreve 410 mrd.: – Syns ikke det er avskrekkende dyrt

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no