Sør-Koreas president Lee Jae-myung kunngjorde mandag en storsatsing på KI-datasentre og databrikker verdt tusenvis av milliarder kroner.
Presidenten kunngjorde planene sammen med lederne for Samsung Electronics og SK Hynix, to av verdens største produsenter av minnebrikker.
De to selskapene skal bygge to nye fabrikker hver sørvest i landet.
– Vi må sikre hovedelementene i KI raskere enn noe annet land. Halvledere, fysisk KI og KI-datasentre er de tre bærebjelkene i vårt store sprang fremover, sa presidenten.
Totalt er det snakk om investeringer verdt tilsvarende 6630 milliarder kroner. Prosjektet har en tidshorisont på nær ti år.
– Perfekt tidspunkt
Sør-Korea ønsker med satsingen å slutte seg til USA og Kina som en av verdens ledende KI-stormakter.
Med særlig Kina i førersetet når det gjelder rask utvikling av teknologiindustrien, anser Sør-Korea timingen for å være «nå eller aldri», ifølge sjefanalytiker Lian Jye Su i Omdia.
– Dette er det perfekte tidspunktet for Sør-Korea for å utnytte sin strategiske fordel og gjøre investeringer, ettersom KI-boblen kan sprekke og etterspørselen kan avta, sier han til nyhetsbyrået AFP.
Kinesiske selskaper drar fordel av lave arbeidskraftkostnader og stor etterspørsel innenlands, men det kan likevel være visse grenser for landets teknologivekst, mener Su.
– Folk er mindre ivrige etter å bli i overkant avhengige av kinesiske databrikker, noe koreanske leverandører nå ønsker å satse ekstra tungt på.
Vil sikre seg
Etablerte asiatiske databrikkeprodusenter kan dra nytte av KI-bølgen delvis fordi de forblir innovative, mener halvlederekspert Jim Handy ved analyseselskapet Objective Analysis.
– Det gir dem en lønnsomhet som bidrar til å skape en konkurransefordel overfor dem og de mindre selskaper som ikke kan opprettholde samme utgiftsnivå og investeringer, sier Handy.
Med mandagens kunngjøring ønsker de sørkoreanske databrikkeprodusentene å bruke sin nåværende kontantbeholdning til å utvide produktporteføljen, mener han.
Dette kan gjøre at de blir mindre avhengige av det nåværende brennhete markedet for minnebrikker og unngå det økonomer kaller «hollandsk syke». Begrepet har sin bakgrunn i Nederland, der staten på 1960-tallet brukte inntektene fra landets gassforekomster til å øke de offentlige utgiftene. Det førte til inflasjon. Kostnads- og lønnsøkningen førte til nedlegging av konkurranseutsatt industri.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
