Stort sug etter kraft: – Må gjøre noen valg

0
2

Kraftforbruket har i det siste økt mye i oljebransjen og transportsektoren, men fremover er det særlig datasentre som vil øke forbruket, ifølge NVE.

– Det er enormt potensial for vekst i strømforbruket fra datasentre i Norge, særlig knyttet til kunstig intelligens, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

Han omtalte denne uken datasentre som den store jokeren når det gjelder Norges kraftforbruk i årene som kommer fremover.

En eventuell sterk økning i datasentrenes forbruk vil bidra til høyere strømpriser, hvis ikke kraftproduksjonen samtidig økes tilsvarende, påpeker NVE i en rapport.

– Må gjøre noen valg

Datasentre som har fått kraft eller står i kø utgjør ifølge NVE til sammen 10 gigawatt. Det tilsvarer et årlig strømforbruk på 60 TWh (40 prosent av Norges samlede strømforbruk), gitt 70 prosent brukstid.

Alt dette blir neppe noe av, men tallene viser at ønskene om kraft er omfattende.

– Dette er ikke «business as usual». Det må vi ta inn over oss, og da må vi gjøre noen valg, sier Lund.

Han mener at Norge må ta grep enten for å legge til rette for en kraftig vekst innen datasentre, eller for å begrense veksten – eller en mellomting.

Valg 1: Satse på datasentre

– Dette er politiske spørsmål, og forstandige folk kan ha ulike syn. Min jobb er å peke på alternativer, sier Lund.

Vi kan for eksempel velge å si at Norge ønsker å legge til rette for AI-investeringer, og få mest mulig av den utviklingen og verdiskapingen. Hvis vi mener det, må vi bygge ut mye mer kraft og kraftnett raskere, og da må vi nok legge om konsesjonsprosessene betydelig, sier han.

Googles bygger datasenter i Skien.
Googles bygger datasenter i Skien.

Da må man også regne med mye høyere nettleie enn i dag, påpeker han.

– Vi klarer ikke å bygge oss ut av den køen vi ser nå med dagens prosesser for kraft- og nettutbygging. Det går lang tid til å prosjektere og bygge anlegg, sier han.

Norge legger stor vekt på å kartlegge natur og kulturminner, ha dialog med reindriften og involvere lokalbefolkning, påpeker han.

– Det er gode grunner for det, men det tar tid.

Valg 2: Holde igjen på datasentre

Et annet alternativ er å si at datasentre vil kreve så mye strøm at det fortrenger annen aktivitet og driver opp kraftprisene, påpeker NVE-sjefen.

Da kan vi som samfunn si at vi ønsker å holde igjen. Datasentre har et enormt potensial for økt kraftforbruk, og da er det legitimt å diskutere om vi bør ha en form for siling, sier Lund.

– Samtidig er erfaringen at politiske myndigheter ikke er flinke til å velge vinnere. Hvis man innfører for strenge politiske begrensninger, vil det nok redusere verdiskaping, vekst og velferd, sier han.

Valg 3: En mellomløsning

Det finnes også et rom mellom disse ytterpunktene, mener Lund.

Det er nok mulig å redusere kravene til prosess en del, og samtidig erkjenne at det neppe er realistisk med veldig raske konsesjonsprosesser på kraft og nett i Norge som ikke legger stor vekt på natur og hva folk lokalt mener, sier NVE-sjefen.

– Vi er ikke Kina, og vi ønsker heller ikke å bli det. Hvis utbyggere bare får kjøre på, kommer vi til å kjøre rett inn i en stor konfliktsak igjen løpet av kort tid. Det vet vi fra dyrekjøpt erfaring. Vi bør ikke gå fra én ytterkant til den andre, slik vi så med vindkraften.

Hvis Norge skulle ha lyst til å etablere datasentre og annen industri og redusere klimautslippene, trengs det betydelig mer kraft. Frem mot 2030 venter NVE bare 5 TWh ny kraftproduksjon.

– Det har blitt bygget ut lite kraft de siste årene, og det ligger ikke an til å bli bygget ut mye mer de neste årene, sier Lund.

– Vanvittig

Sofie Marhaug (R) har lenge vært skeptisk til datasentrenes ønsker om kraft.

– Jeg syns det er helt vanvittig. Det er store tall. Det er bra at NVE er ærlige om dette. Selv om ikke alt blir realisert, er det veldig lett å bygge datasentre, mye lettere enn for eksempel batteri- og ammoniakkfabrikker, sier Sofie Marhaug (R).

– Rødt mener det ikke er ønskelig at Norge skal være verdens grønne minnepinne. Vi må ha noen begrensninger. Norge kan ikke satse på å gi billig datakraft til internasjonale tekgiganter. Vi må få på plass et system for å sile nye forbrukere. Det vi har i dag er ikke bærekraftig, sier hun.

Hun ønsker ikke en voldsom utbygging av kraft og nett for å legge til rette for datasentre, og vil verne om de demokratiske prosessene.

– En stor satsing på datasentre vil gi behov for nye kraftlinjer og legge press på økt utbygging av vindkraft og vannkraft. Vi mener det er bedre å legge begrensninger på datasenternæringen, sier hun.

– Det er bra at regjeringen har tatt grep rundt konsesjonskraften, som kan bidra til å dempe utbyggingen av datasentre. Men det må gjøres mer.

Bilde av Sofie Marhaug
Sofie Marhaug

Andre nestleder og stortingsrepresentant (Rødt).

Venter at kraftoverskuddet faller

I løpet av 2025 økte strømforbruket i datasentre fra 2 til 3 terawattimer (TWh). Det tilsvarer 2 prosent av Norges samlede strømforbruk.

I 2030 venter NVE at datasentre vil bruke 8 TWh strøm. Også oljebransjen skal øke sitt forbruk med rundt fem TWh, og det samme skal øvrige deler av samfunnet.

Samtidig bygges det ut lite ny kraft. NVE venter derfor at dagens kraftoverskudd på om lag 15 TWh i et normalår vil falle til rundt 4 TWh i 2030.

Det vil påvirke strømprisene og gjøre kraftsystemet mer sårbart, slo NVE fast i en rapport denne uken.

– Kan øke pågangen

Flere land har i det siste lagt begrensninger på etableringen av datasentre. I Danmark er tildelingen av ny kraft midlertidig stanset etter en mengde ønsker om mer kraft.

– Hvis mange andre land innfører begrensninger på datasentre, kan det også øke pågangen i Norge. Når alle barene stenger og det bare er en bar som fortsatt er åpen, øker gjerne trengselen der, sier Lund.

På spørsmål om det ikke er urealistisk å bygge ut datasentre med 60 TWh forbruk, svarer han:

– Det har du nok rett i. Det er ikke nettkapasitet til dette nå, og vil nok ikke bli det på en god stund. En så stor forbruksvekst vil også påvirke strømprisene. Men dette sier noe om potensialet i denne bransjen.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no