Støtten på 9.024 kroner i året skal blant annet dekke «økt slitasje på klær, sengetøy og lignende». Kuttet ble varslet i gårsdagens statsbudsjett. Der kom det også frem at personer mellom 18 og 30 år som har cøliaki, får kutt i støtten. Denne skal dekke ekstrautgifter til mat fordi man ikke kan spise gluten.
Felles for begge støttetypene: De er en del av den såkalte grunnstønaden man kan få ved varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse (se egen faktaboks) og krever ikke dokumentasjon av ekstrautgiftene.
Mens barna med ADHD får krav om å dokumentere den økte slitasjen, får de med cøliaki støtten kuttet med 4.728 kroner per år.
– Regjeringen ønsker å rydde opp slik at stønadene samsvarer bedre med merutgiftene folk faktisk har, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).
Arbeids- og inkluderingsminister
Les også
Statsbudsjett 2027: 10 spørsmål og svar
– Dobbel feilslutning
– Dette kuttforslaget må bero på en dobbel feilslutning, sier Hans Otto Engvold, generalsekretær i Norsk cøliakiforening (NCF), til E24.
Han mener regjeringen begrunner kuttet med den eksplosive veksten i kostnadene til ADHD.
– Grunnstønadssatsene til cøliakere har derimot blitt vesentlig lavere de siste seks årene, og er dermed også en mye lavere utgift for staten.
I tillegg utgjør cøliakere nå en mindre andel av støttemottagerne enn tidligere, ifølge generalsekretæren. Han mener de nå blir straffet for en utgiftsvekst de ikke har forårsaket.
– Den andre feilen er at det ser ut til at regjeringen er feilinformert om hvordan grunnstønaden for cøliaki faktisk er innrettet.
Generalsekretær i Norsk cøliakiforening (NCF)
Regjeringen skriver i en pressemelding at de som trenger grunnstønad og dokumenterer høyere merutgifter enn det nye støttebeløpet fremdeles vil få stønad «på samme nivå som før».
Personer med cøliaki får i dag stønad etter faste satser og skal ikke dokumentere sine faktiske merutgifter, ifølge Engvold, som viser til Navs nettsider hvor dette kommer tydelig frem.
– NCF reagerer også på at regjeringen foreslår et nytt kutt uten en ny kartlegging av hva det faktisk koster å leve glutenfritt i dag. Før regjeringen kutter støtten til unge mennesker med kronisk sykdom, bør den i det minste ha et oppdatert og faglig solid grunnlag for hva merutgiftene faktisk er, sier Engvold.
Han mener de siste årenes kraftige økninger i matpriser isteden tilsier at grunnstønaden burde justeres opp, ikke kuttes.
– Det som skjer nå er stikk motsatt. Kuttet begrunnes med kostnadsutviklingen knyttet til en helt annen pasientgruppe, og er fullstendig på tvers av cøliakernes reelle ekstrautgifter til glutenfri mat.
Norsk cøliakiforening ber regjeringen og Stortinget om å stanse forslaget og få saken utredet.
– Trolig for høy
Stenseng avviser at regjeringen begrunner kuttet til cøliakere med den eksplosive veksten i kostnadene til ADHD.
– Har Arbeids- og inkluderingsdepartementet misforstått hvordan støtten til cøliakere er utformet?
– Nei, vi vet hvordan den fungerer i dag, men vi vil endre ordningen, skriver Stenseng i en e-post til E24.
For å få grunnstønad, er hovedregelen at utgiftene må dokumenteres, ifølge ministeren. På spørsmål om hva regjeringen begrunner cøliaki-kuttet med, svarer hun at de ønsker å «rydde opp» i grunnstønaden.
Stenseng fremholder at de som kan dokumentere merkostnader, kan søke NAV om å dekke dette.
– Det er altså ikke en innstramming dersom man faktisk har dokumenterte merutgifter.
– Har dere gjort en kartlegging av hva det koster å leve glutenfritt i forkant?
– Tidligere beregninger fra SIFO viser at satsen for personer under 30 år med cøliaki trolig er for høy i forhold til nødvendige merutgifter til glutenfritt kosthold for voksne.
Skjerper krav
Veksten i støtteberettigede barn med ADHD er nå nesten femti ganger så høy som i 2019, ifølge regjeringen. Monika Nordli, faglig rådgiver i ADHD Norge, sier at de mener det er naturlig å gjennomgå støtteordningen når antallet mottagere har økt betydelig.
– Samtidig mener vi det er viktig å skille mellom vekst i antall mottagere og spørsmålet om hvordan ordningen best bør innrettes.
ADHD Norge mener det er behov for mer kunnskap om årsaken til utviklingen og hvilke merutgifter familiene faktisk har, før man vurderer hvordan ordningen bør innrettes.
Faglig rådgiver i ADHD Norge
Årsaken til at personer med ADHD kan få støtte til klær, sko og tekstiler, er blant annet en kartlegging fra SIFO og Proba samfunnsanalyse blant barn med ADHD som fant at slitasje, ødeleggelser og ting som ble mistet, kunne gi merutgifter, ifølge Nordli.
Hun presiserer at en ADHD-diagnose alene ikke er tilstrekkelig for å komme inn under ordningen.
– Etter Navs rundskriv har de medisinske opplysningene måttet beskrive hyperaktiv adferd og hvordan denne kan forklare økt klesslitasje, sier hun.
– Er det ikke rett og rimelig at behov må dokumenteres for å få offentlig støtte?
– Jo. ADHD Norge mener det er rimelig. Spørsmålet er hvordan dokumentasjonskravet utformes.
Rådgiveren sier at det også har vært krav om dokumentasjon i dagens ordning, og at det som nå endres, er at familiene i tillegg skal dokumentere de konkrete merutgiftene med kvitteringer.
– Probas gjennomgang viste at krav om blant annet å samle kvitteringer og dokumentere utgifter over tid kunne være særlig krevende for personer med kognitive vansker, deriblant ADHD. Dokumentasjonen ble også beskrevet som tidkrevende å kontrollere for NAV.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
