Home Home Telenors kriseleder: – Forventer at vi er et mål

Telenors kriseleder: – Forventer at vi er et mål

0
1

– Vi forventer at vi er et mål for etterretning. Det er indikatorer fra trusselvurderingene til PST og NSM om at alle større selskaper i Norge med en rolle i kritisk infrastruktur er det. 

Det sier Telenors kriseleder Navjot Sandhu til E24. Hun har årevis med erfaring fra politiet og forsvaret – hun har også hatt rollen som sikkerhetsdirektør i KPMG i Norge. 

Nå passer hun på at Telenors hemmeligheter forblir hemmelige.

– Honey trapping er ikke noe nytt i sikkerhetsmiljøet. Om det kommer noe godt ut av denne skandalen, så er det jo fokuset på sikkerhet i det private, sier Sandhu. 

– Kan bli utsatt for et enormt press

Skandalen hun snakker om er selvfølgelig utroskapen til tidligere Nvidia-direktør Jensen Huang. Forrige uke måtte han gå av 33 år etter at han stiftet databrikkegiganten, som følge av nyhetene om det angivelige forholdet hans til kinesiske Alice Huang, som USA mener er spion for Kina.

Kina har avvist spionasjeanklagene.

Jensen Huang og Alice Huang avbildet på en restaurant i Taipei, Taiwan i mai 2025. Foto: AP

Forrige uke kalte hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, Tom Røseth, norske toppledere for «åpenbare mål» for utenlandsk etterretning. En viktig del av jobben til Sandhu er å passe på at ledere og ansatte i Telenor med kritiske roller ikke blir lurt i feller av profesjonelle aktører som er ute etter sensitiv informasjon.

– At toppledere i Norge kan bli utsatt for et enormt press fra dyktige folk som har etterretning som sitt levebrød … Det skal vi ikke ta lett på, sier Sandhu.

– Stor verdi for trusselaktører

Og i Telenor tar de ikke lett på det, understreker hun. 

Selskapet eier og drifter kritisk infrastruktur i Norge. De er underlagt sikkerhetsloven, og mange av de ansatte må sikkerhetsklareres fordi informasjonen de sitter på kan skade Norge i feil hender.

Men selv om man er sikkerhetsklarert, kan man fortsatt bli utsatt for manipulasjon og påvirkning av trusselaktører.

Sandhu sier de derfor bruker mye ressurser på å kartlegge hvor sårbarhetene i virksomheten er, og hvilke personer og funksjoner som er særlig kritiske. Det trenger ikke nødvendigvis være på direktør-nivå. 

– Støtterollene er like kritiske. De har tilgang på informasjon som kan ha stor verdi for trusselaktører. Det handler om å se helheten av sårbarhet i virksomheten, sier hun.

– Også rett til privatliv

Det holder ikke bare å identifisere hvem det er som kan være utsatt, understreker Sandhu. Sikkerhetspersonellet må også iverksette målrettede tiltak, blant annet for å bevisstgjøre enkeltpersonene om sårbarheter i både jobb- og privatsituasjoner. 

En viktig del av dette er et frivillig tilbud om sikkerhetssamtaler, for å øke kunnskapen i det Sandhu kaller «særlig kritiske funksjoner».

– Det er ingen som er pålagt dette, og det tror jeg har vært noe av suksessen til Telenor.

Finansdirektør Torbjørn Wist og konsernsjef Benedicte Schilbred får begge tilbud om sikkerhetssamtaler som en del av ledergruppen til Telenor.
Finansdirektør Torbjørn Wist og konsernsjef Benedicte Schilbred får begge tilbud om sikkerhetssamtaler som en del av ledergruppen til Telenor. Foto: Jan Langhaug / NTB

Alle med lederroller i Telenor får tilbud om frivillige sikkerhetssamtaler når de starter i selskapet, eller trår inn i ledelsen, samt kontinuerlig oppfølgning dersom de opplever noe. 

– Vi ser jo absolutt nytte av å gjennomføre de samtalene. Vi prøver å gjennomføre alle disse samtalene fysisk for å bygge tillit og bekjentskap.

– Går dere dypt inn på kjærlighetsliv og lignende i disse samtalene? 

– Nei. Vi skal beskytte selskapet, og anerkjenne at disse lederne også er mennesker. De har også rett til privatliv, og det er kjempeviktig. Samtidig snakker vi om ting som kan være sårbart på privaten dersom de tar det opp.

Hun sier at det ikke er jobben til sikkerhetsteamet å blande seg inn i detaljene i ledere og ansattes privatliv, men heller å sørge for at de fungerer godt i jobben sin. Sikkerhetstilbudet deres ville vært verdiløst dersom ingen hadde lyst til, eller turte å benytte seg av det, understreker hun.

– De må vite om funksjonen og være trygge på at de vil bli tatt på alvor og at de blir møtt med empati, sier Sandhu.

– Tilnærmingen fienden bruker

Gjennom yrkeslivet har Sandhu vært opptatt av hvordan trusselaktører lykkes med å manipulere ansatte. Hun mener de ofte utnytter skam og frykt for konsekvensene av å ha gjort noe galt.

– Nettopp i slike situasjoner kan menneskelige reaksjoner bli en del av angrepsflaten. Når noen føler at de har gjort noe galt, kan terskelen bli høyere for å si fra, be om hjelp eller stoppe opp.

Derfor mener Sandhu at god sikkerhetskultur ikke bare handler om teknologi og rutiner, men også om å skape trygghet for å varsle tidlig når noe ikke føles riktig.

I Telenor skal du tørre å si ifra om du har havnet i trøbbel. Den kulturen anbefaler Sandhu alle selskaper å bygge.
I Telenor skal du tørre å si ifra om du har havnet i trøbbel. Den kulturen anbefaler Sandhu alle selskaper å bygge. Foto: Emilie Holtet / NTB

– Da skal vi ikke gjøre som dem. Vi skal strekke ut en hånd. Skjer det noe, må de tørre å komme til oss, og prøve å forebygge så tidlig som mulig. Og det er der suksesskriteriet ligger.

– Er dere ekstra påpasselige dersom ansatte skal utenlands?

– Reisesikkerhet er et av de områdene som vi tar på største alvor. Det er en del av de daglige oppgavene til våre ledere at de er mye ute og farter, sier hun. 

Telenor er et multinasjonalt selskap, og topplederne deltar ofte på globale konferanser, styremøter og andre gjøremål som drar dem utenlands. Da er det viktig at de er klar over konkrete risikovurderinger for hvert enkelt land, både for selskapets og ledernes egen sikkerhet.

I tillegg kan direktørene fort være populære mål for networking av alle sorter, spesielt dersom de har vært på en scene, forteller kriselederen. 

– Da er det mange som oppsøker dem. Vi repeterer hele tiden at lederne må være bevisste på hvorfor folk vil snakke med dem, hvorfor de stiller spesifikke spørsmål og hva de egentlig er ute etter. 

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no