Tidligere Aker-topp ble rundlurt av Lier-Hansen: – Reagerte med sinne

0
4

– Jeg har valgt å tenke at jeg ikke bare kan være sint på Stein, og kun tenke på alt det gale han har gjort. Jeg må også prøve å huske alle de gode tingene han har bidratt med, og som jeg respekterte ham for, sier Sverre Skogen.

Det har snart gått 30 år siden den tidligere Aker-direktøren møtte Stein Lier-Hansen for første gang. I flere tiår var de hyttenaboer på Hardangervidda.

I februar satt Skogen ansikt til ansikt med Lier-Hansen i Oslo tingrett.

Lier-Hansen sto tiltalt blant annet for å ha puttet nær 800.000 kroner Skogen betalte for sjøflyreiser i egen lomme, samtidig som han lot Norsk Industri betale for de samme turene. Skogen var innkalt som vitne. I retten innrømmet Lier-Hansen at han tok pengene.

– Jeg sa til ham at jeg var veldig skuffet og hadde vært sint på ham, men at jeg nå først og fremst hadde vondt av ham, sier Skogen.

– Det har vært vondt å se en mann du har hatt stor respekt for sitte i retten og forsøke å vri seg unna de mange alvorlige anklagene han nå er funnet skyldig i.

– Ble bare verre

Lier-Hansen ble nylig dømt til fem års fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Han har ikke tatt stilling til anke, men uttalte til E24 etter dommen at han aldri kom til å erkjenne skyld for korrupsjon.

– Når jeg kom inn i dette, trodde jeg saken dreide seg om at han hadde misbrukt representasjon utover fullmaktene. Men etter hvert som saken ble drevet frem – både i pressen, under Økokrims etterforskning og nå til sist i rettssaken – ble det bare verre og verre, sier Skogen.

– Inntrykket man sitter igjen med er at han har brukt sin egen posisjon og nettverk til egen vinning. Dommen er vel en bekreftelse på det, selv om den ikke er rettskraftig.

Jakten til felles

E24 møter Skogen hjemme på Sollihøgda – en kjempeeiendom som teller over 17 mål, innerst i en rolig blindvei. Beliggende midt mellom Vestmarka og Krokskogen, har Skogen, kona og ikke minst jakthundene, noen av Østlandets flotteste tur­områder rett utenfor døren.

Under et glassbord i stuen ligger hodeskallen av flod­hesten Skogen skjøt på en av sine mange reiser i Afrika. Og det var interessen for jakt, riktignok på villrein, som skulle bringe Skogen og Stein Lier-Hansen sammen.

De to nabo­terrengene Dargesjå og Sandvatn på Hardanger­vidda har en nøkkelrolle i historien som er utgangspunktet for hele straffesaken.

Både Skogen og Lier Hansen leide hytte og jaktterreng på Hardanger­vidda av samme grunneier, Maarfjell AS.

I 2003 fikk Skogen tilbud om å overta leie­kontrakten på terrenget Sandvatn etter Stein Lier-Hansen, som hadde fått leie nabo­terrenget.

Det kunne ikke Skogen takke nei til.

– Det er et fantastisk terreng, forutsatt at vinden blåser fra øst. Første året møtte grunneieren meg og sa at det hadde vært vestavind i flere dager, så det var ingen reinsdyr der. For å gi meg en god opplevelse av jakten første året på Sandvatn, hadde de snakket med en hjelpsom leietager som kunne låne meg sitt terreng, som lå lenger vest, forteller Skogen.

Grunneieren sa ingenting om hvem den hjelpsomme leietageren var. Men etter en dag eller to dukket han opp, i følge med sin sønn. Det var Stein Lier-Hansen.

Første møte på representasjonsjakt

Den gang var det Lier-Hansen som leide Sandvatn-terrenget. Han var da general­sekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), den største interesse­organisasjonen for jegere og fiskere i Norge.

– Jeg var vel knapt førti år og jobbet i Aker-systemet. De som skulle hjelpe meg med å lede store organisasjoner sa at jeg burde pleie kontakt med andre skandinaviske næringslivs­ledere, sier Skogen.

Med seg på turen hadde Skogen den finske forretnings­mannen Vesa Vaino, daværende styreleder i Nordea AB, som spilte en sentral rolle i etableringen av den nordiske storbanken.

At Skogen og Lier-Hansens første møte skjedde da først­nevnte var på representasjons­jakt, kan i dag ses på som et tilfeldig frempek på hvor historien ville ta veien.

Nylig ble Stein Lier-Hansen dømt for å ha fått Norsk Industri til å betale for leie av hytte og jaktterrenget, samt sjøfly­transport, under påskudd av at det skulle foregå nettopp representasjons­jakt.

Blant bevisene i saken er passasjer­lister for sjøfly som Lier-Hansen leverte til arbeids­giveren, for å underbygge at det hadde foregått representasjons­jakt på Hardangervidda.

Flere av Skogens hyttegjester skal ifølge dommen ha vært på listene, selv om de aldri deltok på jakt med Lier-Hansen.

Fly fra Scandinavian Seaplanes lander på Sandvatn, midt i nasjonalparken på Hardangervidda.
Fly fra Scandinavian Seaplanes lander på Sandvatn, midt i nasjonalparken på Hardangervidda.

For å komme seg til de to terrengene, som ligger midt på Hardangervidda, er det sjøfly eller snøscooter som gjelder.

I 2015 skal Lier-Hansen ha kommet til Skogen og fortalt at Norsk Industri hadde en rabatt­avtale med sjø­flyselskapet som fløy til Hardangervidda.

– Stein forklarte at han sjekket med regnskaps­avdelingen i Norsk Industri og lagt til rette for at også jeg og han selv privat kunne koble oss på avtalen. Forutsetningen var at Norsk Industri ikke skulle ha noen utlegg eller noe bryderi med selve fakturaene. Jeg syntes 30 prosent rabatt hørtes bra ut, og at det var helt rimelige forutsetninger fra regnskaps­avdelingen, sier Skogen.

I retten innrømmet Lier-Hansen at han hadde fått Norsk Industri til å betale for de samme turene som Skogen.

Aktoratet ville vite om Skogen hadde betalt til Lier-Hansen hvis han visste dette.

– Nei, naturligvis ikke. Men jeg ville betalt til Stein privat hvis han hadde sagt at han skulle gjøre opp med Norsk Industri i etterkant. Jeg har hele tiden hatt en opplevelse av at jeg betalte til Norsk Industri, svarte han.

Tidligere i rettssaken hadde Lier-Hansen sagt at han ikke trodde Skogen ville overført pengene hvis han var klar over at de gikk til ham privat.

At det var dette som hadde skjedd, skjønte Skogen først da E24 i mars 2024 avslørte saken rundt sjøfly­pengene. Seks dager senere ble Lier-Hansen siktet av Økokrim for grov økonomisk utroskap.

– Den første reaksjonen var sinne. Dette var første gang jeg hadde blitt ført bak lyset på denne måten i hele mitt liv. Alle som opplever sånt i en eller annen form blir jo sinte, sier Skogen.

Likevel valgte han aldri å konfronterte Lier-Hansen – før de møttes i retten.

– Jeg mener at Stein har hatt alle gode grunner til å ringe meg og beklage for det som har skjedd. Men det har han jo ikke gjort. Selv har jeg ikke hatt noe behov for å ta kontakt med ham, sier Skogen.

– Aldri en nær venn

Skogen synes hele saken er «forferdelig trist».

– Stein ble aldri en nær venn av meg personlig, men han var i 60-årsdagen min for ti år siden. Det er vel det mest sosiale vi har gjort sammen. Men jeg alltid hatt stor respekt for Stein og hans engasjement for vidda, reinjakten og ikke minst hans kunnskap om forvaltningen. Vi hadde også et godt samarbeid om selve jakten. Disse tingene har jeg hatt stor glede og nytte av, sier han.

Skogen mener Lier-Hansen-saken viser at tillit er noe av kjernen i den norske kulturen, og hva som kan skje når det blir misbrukt.

– Jeg er en person som tror gode ting om folk jeg møter på min vei, og er heldig som bor i et samfunn hvor de aller fleste gjør det samme. Det kommer det veldig mye godt ut av. Og noen ganger blir du overrasket over at det stikk motsatte også kan skje, sier Skogen.

– Hvis du leser litt historie og reiser en del rundt i verden, går det fort opp for deg hvor privilegerte vi er for å bo i dette landet, ikke sant?

Skogen minnes en anekdote fra tiden som Aker-direktør – det var et møte i Paris, hvor han forsøkte å fremforhandle en oljeavtale med et afrikansk land.

– Der satt jeg sammen med presidentens sønn og noen advokater. De sa at vi kunne få eksklusive rettigheter til hele sokkelen deres. Motytelsen var at vi skulle skyte inn mange titalls millioner kroner.

Da Skogen spurte om hva denne summen gjaldt, var det ingen som la skjul på at de skulle gå til presidentens personlige selskap.

– Jeg bare reiste meg og gikk. Jeg husker jeg tenkte at jeg er glad for at vi er forskånet for slik korrupsjon her hjemme i Norge.

Skogen hadde ikke forestilt seg at han mange år senere skulle sitte på den lille hytta på Hardangervidda, etter å ha jaktet i fjellet, og tenke med seg selv:

– Men så var det her hjemme jeg skulle bli så grundig lurt.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no