Roman Korsak er sjef for Spar i Ukraina, hvor kjeden har 107 butikker i drift.
– Vi har åpnet 90 nye butikker gjennom krigen. Dessverre har vi også, som du kan tenke deg, stengt en del, sier han.
Korsak var denne uken på norgesbesøk. På en konferanse i regi av Strongpoint fortalte ukraineren om erfaringene de siste fire årene.
Les også
Kenneth (37) brukte AI til å søke jobb: – Gjorde hele forskjellen
Siden Russlands fullskalainvasjon i februar 2022 har butikker blitt bombet, varehus blitt ødelagt av russiske droner og strømnettet rammet av gjentatte angrep.
Korsak forteller at strømkostnadene har tredoblet seg siden krigen startet. Forrige vinter var Spar-butikkene i perioder uten strøm i tolv timer i strekk.
Beskjeden fra Korsak til Norge er klar:
– Vi var ikke forberedt på dette, og det kan ikke dere være heller.
Anbefaler kontanter
Det er imidlertid noe man kan gjøre for å være bedre rustet for en krisesituasjon. Dette er trolig de to viktigste tingene, ifølge Korsak:
- Forbered reservestrøm, i form av generatorer eller solcellepaneler og batterier.
- Sørg for å kunne kommunisere med teamet og de ansatte.
– I starten vil folk være veldig redde. Da trenger du å snakke med dem og skape trygghet, sier ukraineren.
Overfor E24 legger Korsak til en tredje ting: å ha kontanter tilgjengelig i tilfelle betalingssystemene svikter. Det gjelder både for butikkene og den enkelte kunde.
– Norge er et veldig kontantløst samfunn. Kanskje ville det vært smart å ha noen sedler i reserve, sier han.
Beredskapsbutikker
De siste årene har beredskap i dagligvarehandelen seilt opp som et stadig mer aktuelt tema også i Norge.
I 2023 slo DSB fast at praktisk talt hele matvarekjeden er avhengig av strøm. Samme år kom Riksrevisjonen med ganske hard kritikk. Norge er ikke godt nok forberedt på en alvorlig svikt i matforsyningen, lød dommen.
Våren 2025 kom Finland inn i den norske debatten. De besluttet å etablere et nettverk på rundt 300 dagligvarebutikker og 120 bensinstasjoner med nødstrøm og andre løsninger som skal sikre drift ved alvorlige forstyrrelser.
Noen måneder senere vedtok Stortinget å utrede en tilsvarende ordning. Staten har foreløpig ikke kommet noe lenger.
Dagligvarekjedene er tydelige på at det offentlige må bidra, men Norgesgruppen har likevel valgt å gå foran. I fjor høst varslet konsernet at de skal etablere opptil 200 beredskapsbutikker, og i mai i år ble den første piloten åpnet i Frogn utenfor Oslo.
Butikken har blant annet nødstrøm, satellittkommunikasjon og alternative betalingsløsninger.
Samtidig har Rema 1000 nylig testet å drifte en butikk i Horten på nødaggregat i en uke.
Les også
Samme fond – tre ganger så dyrt
Trenger ikke staten
Korsak ser selv ikke noen grunn til å skulle lene seg på staten.
Han forteller at heller ikke Ukraina hadde noe nettverk av beredskapsbutikker før krigen, men at det ble bygget opp underveis – organisert av bransjen selv.
– Hvorfor skal regjeringen styre dette? Hvis man vil lage denne ryggraden, så må initiativet komme fra handelen, og så må kjedene kommunisere med hverandre, sier han til E24.
Korsak er klar på at man må forsøke å tenke på butikkdrift så normalt som mulig, til tross for krisen landet står i. For Spar betyr det å tørre å investere.
– Krigsrisikoen kommer ikke til å forsvinne med det første. Vi må fortsette å leve og bevege oss fremover, og da er det et spørsmål om nå eller aldri.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
