Strømmeformatet gjør det mulig for seere å ta inn kompleks geopolitikk gjennom et karismatisk filter. Men det har en pris.
Analysen etter det siste amerikanske presidentvalget viste et skifte i politisk innflytelse. En vanlig kritikk av Demokratenes presidentkandidat Kamala Harris’ kampanje var at den ikke klarte å engasjere seg i podkast- og strømmeuniverset. Donald Trump utnyttet dette rommet for å nå millioner gjennom profiler som Joe Rogan og Andrew Schulz.
Disse innholdsskaperne blir ofte kritisert for ukritisk å gi ekstreme politiske synspunkter en plattform. Som følge av dette oppfordrer noen demokrater partiet til å mobilisere innholdsskapere for å nå yngre målgrupper. I denne konteksten er den venstreorienterte strømmerenstrømmerenEn strømmer (eller streamer) er en person som sender direkte videoinnhold over internett. (innholdsskaperen) Hasan Piker blitt løftet frem som en mulig påvirkningskraft for Demokratene i 2028.
Hvem er Hasan Piker?
Unge nordmenn kjenner sannsynligvis til Hasan Piker, særlig de på venstresiden som følger digitalt politisk innhold. Piker har, i likhet med Joe Rogan, tilgang til et enormt publikum gjennom langformatinnhold som omgår tradisjonelle portvoktere.
Mens Piker er uttalt sosialist og Rogan heller mot libertarianisme, er begge sentrale i hvordan det unge publikummet snakker om politikk. Høyreorienterte unge kan avfeie Piker som en propagandist og hylle Rogan som en forkjemper for ytringsfrihet. Venstreorienterte unge ser ofte på Piker som en folkeopplyser og Rogan som en inngangsport til høyreekstreme ideologier.
Som mange politiske innholdsskapere fungerer Piker både som et speil og en dør. Som speil reflekterer han seerens verdier, og som dør tilbyr han enten kunnskap eller introduserer utilsiktet propaganda. Selv de som ikke står på venstresiden, kan være enige i hans syn på menneskerettigheter, som likestilling mellom kjønnene. Likevel avhenger en seers inntrykk av Piker ofte av hvilket konkret klipp eller hvilken video vedkommende ser.
Pikers forsvar av Russlands annektering av Krim i 2014 illustrerer hvor flyktige slike nettprofilers standpunkter kan være. Selv om han senere innrømmet at dette var feil og samlet inn penger til Ukraina, peker hendelsen på et bredere problem. Strømmere produserer tusenvis av timer med innhold hvert år, noe som gjør det umulig å verifisere hele deres ideologiske historie. Når skadelige narrativer først har nådd et publikum, kan feilinformasjonen aldri trekkes fullt ut tilbake.
Selv om redaksjonelle retningslinjer i tradisjonelle medier også endrer seg, er parasosial tillitparasosial tillitDen ensidige følelsen av tillit, intimitet og vennskap som en person utvikler overfor en mediepersonlighet, kjendis, influenser eller fiktiv karakter, uten at denne personen er klar over det. det som særpreger utfordringen med strømmere. Denne tilliten skaper en illusjon av nærhet som gjør seerne sårbare. Fordi informasjonen oppleves som om den kommer fra en venn og ikke en institusjon, svekkes den naturlige skepsisen.
Når skadelige narrativer først har nådd et publikum, kan feilinformasjonen aldri trekkes fullt ut tilbake
Piker identifiserer seg som marxist og kuraterer innhold gjennom en antiimperialistisk linse. Dette perspektivet muliggjør legitim kritikk av amerikansk militær aggresjon. Men det resulterer også i ros av regimer som det kinesiske kommunistpartiet, med få forbehold om kinesisk imperialisme. Dette leder til leirtenkning, en politisk posisjon som setter motstand mot Vesten høyest, samtidig som den overser de demokratiske manglene ved anti-vestlige regimer.
Rigid todeling
Leirlogikk tvinger det globale landskapet inn i en rigid todeling. For en norsk seer skaper denne innrammingen en ideologisk felle. Å identifisere seg som vestlig kan utløse en refleksmessig forsvarsholdning mot Pikers kritikk, mens det å identifisere seg som ikke-vestlig kan presse frem en tilslutning til anti-vestlige autokratier. Da trenger diktaturer bare å fremstille seg som fiender av Vesten for å vinne støtte.
Det er mulig å kritisere amerikanske handlinger uten å opphøye strategiske motstandere som Iran eller Kina. Mange på venstresiden gjør den feilslutningen at overgrep begått av stater bare er reaksjoner på ytre trusler. Narrativer fra Russland, USA eller Israel fremstiller ofte drap på sivile som en nødvendig defensiv løsning. Selv om Piker er kritisk til Russland og Israel, klarer han ikke å anvende den samme standarden på andre regimer som fremstiller sine overgrep som handlinger begått i en offerrolle.
Selv med maksimal skepsis gjør informasjonsmengden det vanskelig å opprettholde kritisk distanse. Vi kan ikke bare avvise strømming, fordi den gjennomsyrer hele medieøkosystemet. Men når enkeltpersoner får rollen som kuratorer for denne informasjonsstrømmen, øker risikoen for at strategiske statlige fortellinger eller feilinformasjon spres før skaperen rekker å korrigere dem.
Gir fra seg analytisk handlekraft
Flukten fra tradisjonelle medier er en rasjonell respons på en tillitskrise. For mange unge oppleves journalistisk nøytralitet mindre som et objektivt ideal og mer som en polert maske for status quo. Mange oppfatter at tradisjonelle medier prioriterer balansert rapportering fremfor det moralske alvoret i saker som klimaendringer.
I tillegg til endring i den institusjonelle tilliten må vi forholde oss til oppmerksomhetens skiftende natur. For yngre målgrupper føles det å lese eller se nyhetene uforenlig med et digitalt liv i høyt tempo. Man ser en økende preferanse for kommentarer som kommer ferdig tygd og klare til konsum.
Selv om dette er effektivt, gjør strømmeformatet det mulig for seere å ta inn kompleks geopolitikk gjennom et karismatisk filter. Denne effektiviteten forsterkes av politikere som utnytter mediet, men det har en pris. Å sette bort tolkningen til en strømmer betyr å gi fra seg analytisk handlekraft. Man bytter ut den krevende prosessen det er å danne en selvstendig mening, med tilfredsstillelsen av et ferdiglaget perspektiv.
- Matei Balan er ph.d.-forsker ved Høyskolen Kristiania. Forskningen hans fokuserer på mekanismene bak statssponsede strategiske narrativer. Den undersøker særlig hvordan myndigheter bruker statlige medier, allierte opinionsledere og digitalt grasrotpublikum for å forsterke bestemte fortolkningsrammer.
- Teksten er oversatt fra engelsk av debattredaksjonen ved hjelp av kunstig intelligens.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
