De mange omgjøringene viser nettopp at VAR har sørget for at avgjørelsene blir RIKTIGERE, og at man unngår de største feilene!
KI-forsker Inga Strümke har fått en sentral plass i Aftenposten 27. juli med kritikk av VAR (video assistant referee). Hun forteller oss at hun oppdaget fotball under VM i sommer, men at det ble med sommerflørten «på grunn av VAR». Forelskelsen satt altså ikke særlig dypt.
Kommentaren har en vitenskapelig undertone med referanser til erfaringer med «roboter». VAR er ikke en «robot». VAR er (tre) mennesker som sitter i et rom og ser kampen på fjernsyn fra mange forskjellige kameravinkler.
De ser mye mer enn dommeren. De skal gjøre dommeren oppmerksom på det de mener er klare og åpenbare feil på sentrale punkter, som først og fremst er situasjoner rundt scoringer, straffespark, offside og røde kort.
Uaktsomhet
Ifølge Strümke «forteller [dataene] at dommere svært sjelden motsier VAR»! Hvor har hun det fra? Det er ikke spørsmål om å «motsi» VAR-dommerne, men om å bli gjort oppmerksom på mulige feil.
Som vi ser av bildene, diskuterer dommeren med sine kolleger kontinuerlig i forbindelse med et VAR-avbrudd. Grunnen til at det blir mange endringer, er jo nettopp at dommeren gjennom bildene får et bedre grunnlag for å vurdere situasjonen.
Det er ikke spørsmål om å «motsi» VAR-dommerne, men om å bli gjort oppmerksom på mulige feil
Strümke bruker alminnelig kunstig intelligens-skepsis som grunnlag for kritikken, noe som ikke passer særlig godt her. Henvisningen til forskning rundt iscenesatte krisesituasjoner med brannalarm og røyk må sies å være helt på siden av situasjonen i fotball.
I sin fremstilling av robotens makt skriver Strümke: «Om vi ser en handling i sakte film, tolker vi mer intensjon bak handlingen enn om vi ser den i normal hastighet.» Og hun viser til en studie der de som så en skyteepisode i sakte film, i betydelig større grad mente at skytteren ønsket å drepe.
Synspunktet bygger på den feiloppfatningen at intensjon, altså forsett eller hensikt, er forutsetningen for rødt kort. Nei, skyldkravet i fotballen er uaktsomhet og grov uaktsomhet. Her er resultatet, det vil si skaden eller skadepotensialet, det helt sentrale. Og det er nettopp dette «roboten» gjennom bildene viser eller ikke viser: Treffer støvelen leggen/ankelen/kneet/skrittet? I tillegg kommer en vurdering av tempoet og kraften i angrepet, slik dommeren ser det i opptaket i vanlig hastighet.
Rettferdighet koster
Dagens toppfotball representerer enorme mengder penger, prestisje og følelser. En uriktig dommeravgjørelse kan i tillegg til det sportslige ha store økonomiske konsekvenser.
Dommerne er ikke alltid slik plassert på banen at de fullt ut kan vurdere en situasjon. En offside kan være hårfin og nesten umulig å se på banen. VAR-teknologien kan i praksis løse dette egentlig geometriske spørsmålet raskt ved animert illustrasjon, men fortsatt med en dommervurdering til slutt.
De mange omgjøringene viser nettopp at VAR har sørget for at avgjørelsene blir RIKTIGERE, og at man unngår de største feilene!
Man kan være uenige om konklusjonen i enkelte avgjørelser, men det kan ikke være noen tvil om at VAR gjennom årene har rettet opp en mengde uriktige dommeravgjørelser. Det betyr et avbrudd i kampen, og det kan ta tid, men rettferdighet koster. Og det er også en spenning knyttet til hva som blir resultatet. Det skal ikke undervurderes.
Et ferskt eksempel
Forleden dømte dommeren straffe i en norsk eliteseriekamp (KFUM Oslo–Molde, 26. juli). Så viste «roboten» oss at forsvarsspilleren ikke var nær, eller helt ubetydelig nær, angrepsspilleren. Resultatet? Ingen straffe og gult kort til sistnevnte for filming.
Vi ser det samme som dommeren når disse opptakene vises. En påstand om at konklusjonen blir slik fordi dommeren, og vi, er et offer for «robotens» autoritet, er ikke holdbar.
Hva mener du om VAR?
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
