Jonas Gahr Støre er suverent best i klassen på å fremsnakke redaktørstyrte medier. Det er liksom ikke måte på hvor viktig journalistikk er for demokratiet. Dessverre har regjeringen hans null gjennomføringskraft i mediepolitikken.
«Motstandskraft og sikkerhet for landet handler i høyeste grad også om demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, sterke redaktørstyrte medier og akademisk frihet. Dette er vår grunnvoll.»
Nei, det var ingen redaktør som uttrykte seg så bastant om journalistikk. Sitatet er hentet fra statsministerens sikkerhetspolitiske redegjørelse i februar.
Samtidig, bak kontorvegger i Bærum, jobbet byråkrater i Skatteetaten med en medieøkonomisk atombombe. Dette var Støres statsråder fullt ut klar over da han holdt talen i Stortinget. Sentrale Ap-politikere reagerte sterkt da de forsto at en underliggende etat var i ferd med å svekke norsk journalistikk i en kritisk fase.
Dette var ikke Stortingets intensjon. Dette var heller ikke Arbeiderpartiets politikk. Likevel skjedde ingenting.
Ekstraregning: 500 millioner
Dette er saken: I 2025 fikk Schibsted, som eier VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, et høyst uventet brev fra Skatteetaten. Den mente VG kunne være momspliktig for årene 2020 til og med 2024. I så fall kan regningen komme på en halv milliard kroner.
Men denne saken handler ikke bare om VG. Skatteetaten gransker i skrivende stund flere redaktørstyrte medier, og den nye tolkningen av lovverket kan ramme lokale, regionale og nasjonale aviser midtskips.
Momssmellen for foregående år vil bli skyhøy, men langt verre: Avisenes fremtidsutsikter kan bli dramatisk svekket.
Armlengdes avstand
Fritaket for merverdiavgift er – for å låne Støres ord – grunnvollen i norsk mediepolitikk. Ordningen ble innført i 1970. Begrunnelsen var at det frie ord ikke skulle skattlegges.
Momsfritaket har bidratt til at Norge i dag ligger øverst på pressefrihetsindeksen. Vi har et rikt mediemangfold, og selv om avisene har gjennomført store kutt, evner norske journalister fortsatt å drive nyhetsformidling lokalt og nasjonalt.
Til forskjell fra produksjonsstøtten kommer fritaket alle medier til gode. Ordningen gir forutsigbarhet og sikrer en armlengdes avstand mellom myndighetene og den fjerde statsmakt.
Det er bred politisk støtte om ordningen. Nå er den like fullt i spill.
Høyere betalingsmurer!
Skatteetatens nye tellemetoder er ikke lette å forstå. Byråkratene måler hvor lang tid det tar å lese nyhetsartikler. Deretter sjekker de hvor lang tid det tar å se alle videoer i samme nettavis. Om det – i teorien – tar lengre tid å se videoklippene enn å lese teksten, kan avisen være momspliktig.
Det vil si at en lokalavis som lager en 60-minutters dokumentar om en kommunal skandale, må «kompensere» med tekst som tar minst én time å lese. Om noen faktisk leser teksten, eller ser videoen, har ingen betydning.
Skatteetaten bryr seg utelukkende om innhold bak betalingsmur. Om en nettavis lar noen nyhetssaker være åpne for alle, tas disse ut av momsregnskapet. Dermed insentiveres medier til å lukke mest mulig journalistikk. I en tid der avisene sliter med å nå ut til unge, tvinges vi til å ta betalt og øke prisene.
Hva er en nyhet?
Og ikke nok med det. Skatteetaten tar gladelig på seg redaktørhatten. På kontoret i Bærum leses og vurderes nå hver eneste publiserte artikkel. Det er nemlig ikke alle nyheter byråkratene verdsetter.
Skatteetaten mener at artikler må være dagsaktuelle for å kunne telles i momsregnskapet. I praksis vil det si at saken må handle om noe som nettopp har skjedd, for eksempel en trafikkulykke. Hvis en avis lager for mange tidløse reportasjer fra barnehager, gir råd om pensjonssparing, eller publiserer et portrettintervju med ordføreren, kan myndighetenes respons være millionregning.
PDF-utgaver av papiraviser står derimot høyt i kurs hos Skatteetaten. De er helt fritatt for moms. Også kryssordene og horoskopene. Alt har verdi så lenge det er i fortidens format.
Lar det bare skje
Dette kan sikkert gi mening om du er skattejurist og forvalter et regelverk som gir rom for tolkning. Problemet er at denne forståelsen av momsfritaket ikke er i samsvar med Stortingets intensjon. Og det handler ikke først og fremst om eventuelle momskrav mot VG og andre medier bakover i tid. Det virkelig dramatiske er hva tolkningen betyr fremover.
Dersom norske redaksjoner ikke lenger vet hvilke redaksjonelle prioriteringer som plutselig kan utløse momsplikt, skapes en grunnleggende uforutsigbarhet rundt hele forretningsmodellen til norske aviser.
Hensikten med fritaket er å gi nordmenn tilgang til informasjon, legge til rette for debatt og sikre sterke redaktørstyrte medier – igjen for å sitere statsministeren.
I en tid med mer desinformasjon, der amerikanske teknologigiganter sluker annonseinntektene, der pressede norske medier skal stå opp mot kunstig intelligens og hatpratende algoritmer, er det siste vi trenger uforutsigbarhet.
Det skjer på Støres vakt.
Ikke fordi regjeringen ønsker å svekke journalistikken. Ikke fordi Arbeiderpartiet vil føre en uforutsigbar næringspolitikk. Men fordi de lar det skje.
Og det er ikke første gang.
Nok et arbeidsuhell?
I 2023 fjernet regjeringen det plattformnøytrale momsfritaket. Det ble beskrevet som et arbeidsuhell. Konsekvensen ble uansett nedbemanning i TV 2.
Et flertall på Stortinget har heldigvis nå bedt regjeringen utrede et nytt plattformnøytralt momsfritak. Men det er ikke TV 2-momsen denne saken handler om.
Dette handler om at dagens kulturminister lar et nytt arbeidsuhell passere. Lubna Jaffery bruker i likhet med sjefen store ord. Da statsbudsjettet ble lagt frem, sa hun:
– Slagkraftig journalistikk er berebjelken i eit sunt demokrati. Pressa er ei motvekt mot desinformasjon, og vi treng dei redaktørstyrte media meir enn nokon gong.
Med slike erkjennelser fra kulturministeren var det ingen redaktører som så for seg at selve bærebjelken i Arbeiderpartiets mediepolitikk skulle flises opp. Jaffery ville vel ikke tillate at den ordinære nullmomsen fra 1970 kom i spill? Et nytt arbeidsuhell? Umulig.
Festtaleforbud
Overraskelsen var derfor stor da vi tirsdag leste forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Der er ikke momsfritaket nevnt med ett ord, selv om regjeringen vet inderlig godt hva som står på spill.
Nå er det opp til Stortinget å rydde opp. Vil Arbeiderpartiet våkne? Eller er det andre partier som også denne gang tar ansvar?
Det er fortsatt mulig for våre folkevalgte å sette rammebetingelsene for norsk journalistikk. De trenger ikke overlate medienes skjebne i hendene til skattebyråkrater. Mediebransjen ber ikke om mer penger. Proveny-effekten av å presisere dagens regelverk er lik null. Det eneste som trengs, er at Stortinget står ved sine intensjoner.
Om ingen tar ansvar, bør fremtidige statsministre og kulturministere holde seg for gode til å nevne redaktørstyrte medier i festtaler. De har begrenset verdi når de ikke følges opp med politikk.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
