ISTANBUL: Ordningen har skapt splid i flere tiår. Nå advarer Jordan mot fare for global jihad.
Kortversjonen
- Jordans utenriksminister advarer mot økt religiøs konflikt i Jerusalem. Ben-Gvirs besøk ved Al-Aqsa skaper spenning.
- Jordan frykter global jihad og uforutsigbare konsekvenser ved ytterligere krenkelser av moskeen.
- Israelsk politikk under Ben-Gvir øker volden på Vestbredden. Dette skaper uro og påvirker regionale spenninger før valget i oktober.
Israels sikkerhetsminister, den ultraekstreme nasjonalisten Itamar Ben-Gvir, gjør ofte ting som blir fordømt. Det han gjorde i juli, ble sett på som spesielt ille.
Da besøkte han Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem. Det er islams tredje helligste sted etter Mekka og Medina, og et hellig sted i jødedommen. I årevis har spørsmålet om tilgangen til området skapt konflikt.
Jordan har hatt ansvaret for Al-Aqsa i nesten 80 år. Men i praksis styrer israelske soldater hvem som får tilgang til moskeen. Israelske myndigheter forbyr egentlig jøder å be på området ved Al-Aqsa-moskeen, nettopp for å hindre konflikt.
Ben-Gvirs besøk i slutten av juli fikk derfor mye kritikk. Sikkerhetsministeren benyttet anledningen til å rose jøder som ber på området, i strid med ordninger som bare tillater muslimsk bønn der.
Onsdag kalte Jordan inn til hastemøte med en tydelig advarsel.
Advarer mot global jihad
Blant dem som deltok på møtet, var Den arabiske liga og Tyrkia. Møtet ble ledet av Jordans utenriksminister, Ayman Safadi. Jordan grenser til Israel og viser ofte støtte til palestinerne, som utgjør en stor del av befolkningen i Jordan. Jordanske myndigheter har blant annet vært sentrale i å gjennomføre flydropp med bistand over Gaza. Men generelt forsøker landet å holde en relativt nøytral tone i Israels konflikter. De to landene har vært i krig før.
Derfor vakte Safadis ordbruk under møtet oppsikt.
I forkant av onsdagens møte kalte Safadi situasjonen i Jerusalem en fyrstikkeske. I et intervju med The Guardian sa han at det var en nært forestående risiko for at israelske myndigheter ville ta kontroll over Al-Aqsa.
Under møtet sa han at konflikten mellom Israel og arabiske land ikke opprinnelig var religiøs. Men han advarte om at gjentatte krenkelser ved Al-Aqsa kan gi et religiøst narrativ og «utløse oppfordringer til global jihad» for å forsvare et av islams tre helligste steder. Videre advarte han mot konsekvenser som ville være «umulige å kontrollere dersom det bryter ut».
Situasjonen har eskalert over lengre tid, også gjennom sommeren.
23. juli stormet rundt 2000 ekstreme israelere, hovedsakelig bosettere, området etter Ben-Gvirs oppfordringer. Det var det verste bruddet på ordningen rundt Al-Aqsa i moderne tid, ifølge jordanske myndigheter.
Bosettere angrep Al-Aqsa 27 ganger i juli, ifølge palestinske myndigheter.
Israelsk politi har også gjennom sommeren forsøkt å rekruttere «religiøse offiserer» til en egen «Tempelhøyden»-enhet, ifølge Haaretz. Tempelhøyden er jødedommens helligste sted og det hebraiske navnet på Al-Aqsa. Rekrutteringen skal blant annet ha omfattet kontakt med bosettere og høyreekstreme grupper.
Tre måneder til valget
Samtidig som advarslene om situasjonen i Jerusalem spisses til, fortsetter volden på Vestbredden å eskalere. Også der er sikkerhetsminister Ben-Gvir en pådriver. Nylig tok han til orde for at palestinske landsbyer på Vestbredden burde ødelegges, som i Gaza.
Ben-Gvir er selv bosetter. Som minister i statsminister Benjamin Netanyahus regjering har han vært en drivende kraft for å ta mer kontroll over Vestbredden. Bosettervolden i palestinske områder har økt lenge, men de neste tre månedene ventes å bli avgjørende. I oktober holdes det valg i Israel. Mange tror at israelske myndigheter vil fortsette å eskalere situasjonen på Vestbredden i forkant av valget.
Målet skal være å ta kontroll over så mye av Vestbredden som mulig, med lover og ordninger som ikke kan reverseres med det aller første.
Jordan frykter at et større israelsk inngrep på Vestbredden kan drive palestinere inn i nabolandet. Ben-Gvir har tatt til orde for det. Det betyr ikke at det nødvendigvis skjer. Men jordanske myndigheter har grunn til bekymring. Halvparten av den jordanske befolkningen består allerede av palestinske flyktninger fra tidligere bølger.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no







