Vestre legger opp til storomlegging for sykehusene

Helseminister Jan Christian Vestre tar mål av seg til å røske skikkelig opp i helsevesenet gjennom en storstilt reform. Han har knapt tre år på seg.

Mandag sitter statsråden forventningsfull på første benk når lederen av helsereformutvalget legger fram anbefalingene sine. Det er grunnlaget for en reform som skal bli selve kronjuvelen i Vestres virke som helseminister.

– Mange utfordringer har vi i litt for lang tid skjøvet foran oss. Nå må vi faktisk røske opp og tenke nytt og annerledes, sier Vestre (Ap) til NTB.

Ikke flikke

Utvalget fikk beskjed om å tenke utenfor boksen. Reformen skal ifølge helseministeren ikke ende som flikking på dagens system.

– Jeg ser for meg de største endringene på 25 år, sier han, med henvisning til dagens helseforetaksmodell som ble rullet ut på tidlig 2000-tallet.

Den gang tok staten over ansvaret for spesialisthelsetjenesten (sykehusene). De ble organisert i fire helseregioner, i det som er omtalt som en armlengdes avstand fra politikerne. Helseregionene eier de offentlige sykehusene og kjøper tjenester fra private.

Kritikere har ment at modellen har et demokratisk underskudd, at den er preget av byråkrati og markedstenkning og at det blir et kunstig skille mot kommunale tjenester som skaper kasteball-pasienter.

– Mye som ikke virker

Utvalget, med mangeårige helsetopp fra Trøndelag og mangslungen helsestyreleder Gunnar Bovim i spissen, fikk et drøyt år på seg på å foreslå en annen modell. Målet er å lage en helsetjeneste som henger bedre sammen – mellom sykehus, kommunehelsetjenesten, fastleger og mye annet. En annen debatt som er høyaktuell, er spørsmålet om investering og drift av sykehusene skal skilles.

– Vi skal ta vare på det som virker, og det er mye som virker. Sammenlignet med mange andre land har vi en av de beste helse- og omsorgstjenestene i verden, men det er også mye som ikke virker, erkjenner Vestre.

Det som særlig gjør inntrykk på ham, er når pasienter blir sendt i en runddans mellom ulike behandlingstilbud. For eksempel unge som sliter med psykisk uhelse og rus. Pårørende som må fortelle den samme historien om og om igjen fordi informasjonen ikke blir delt i systemene. Skrøpelige eldre som skrives inn og ut av sykehus. Oppfølgingen glipper.

Vestre snakker engasjert om behovet for et helhetlig ansvar, at pasienter ikke skal merke skottene mellom sykehuset og kommunen. Det krever endringer både i digital infrastruktur og lovmessige barrierer.

– Fikk frie tøyler

Han har selv deltatt på noen av utvalgets møter, men sier han ikke har blandet seg bort i hva de skal foreslå. Han bedyrer å ha gitt dem frie tøyler , men ba om å få forslag til ulike modeller som skal representere ulike løsninger.

Mange oppgaver er det kommunene som tar seg av. Vil reformen la seg gjennomføre innen den kommunestrukturen vi har?

– Det gjenstår å se hva utvalget foreslår. Jeg er spent på hva de tenker om hva kommunene bør ha ansvar for og hva sykehusene bør ha ansvar for, sier Vestre.

Inviterer til forlik

Helseministeren håper et stort flertall på Stortinget vil kunne samle seg om endringene som kommer. Han har allerede invitert alle partiene til å diskutere et forlik. Invitasjonen står ved lag.

– Helsetjenesten er ikke tjent med at vi svinger for mye eller at det blir uforutsigbart og utrygt for helsepersonell og innbyggerne våre, sier han.

Vestre er klar på at han også vil ha med partier på borgerlig side. En reform som skal stå seg over tid må klare seg gjennom skiftende politiske flertall.

– Da er det absolutt en fordel at det er samarbeid over blokka, ja.

Ønsker effektivt løp

Han vil komme tilbake til hvordan tidslinjen blir, helt konkret. Men lover at i Helse- og omsorgsdepartementet jobber de allerede på høygir.

– Målet er at vi skal gjennomføre den reformen i denne stortingsperioden, sier han – altså innen høsten 2029.

Når utvalget har sagt sitt, blir rapporten ventelig sendt på høring (normalt tre måneder) og arbeidet går i gang med å lage en stortingsmelding som fastslår de overordnede linjene: Styrings- og organisasjonsmodell, ansvarsdeling og finansieringsprinsipper. Om Vestres tidsplan skal holde, vil meldingen trolig komme neste år eller senest tidlig 2028.

Når Stortinget har fattet et vedtak, kan departementet gå videre med å sette lovforslag ut i livet. I tillegg kommer nødvendige budsjettendringer som fases inn i statsbudsjett.

– Så Stortinget får et ganske bredt spekter av endringer å forholde seg til, sier Vestre.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no