Bestemødre har alltid vært viktige for menneskets utvikling. Fortsatt holder de familier og karrierer i gang.
«Du skulle vært død, du», sa tenåringssønnen min begeistret en gang på 2000-tallet. Han hadde lært om evolusjon på skolen. Mennesket er det eneste pattedyret som lever lenge etter at det ikke kan få barn, sa han.
Det stemmer faktisk. Med unntak av noen typer hvaler er særlig kvinners lange levetid etter menopausen spesiell for oss mennesker. Hvorfor lever vi i tiår etter tiår etter overgangsalderen? Jo, fordi vi bidrar sterkt til egne barns foreldreskap. Det kalles bestemor-hypotesen. Effektene er høyst til stede også i det moderne arbeidslivet.
Hva er den viktigste forskjellen på mennesket og sjimpansen? Det er trolig at mennesket er opptatt av barnebarn, mens sjimpansene gir blaffen i dem. Verden rundt bruker bestemødre tid på pass og oppdragelse av barnebarn. En tilsvarende sjimpanse-bestemor er likegyldig til slektsleddet under egne barn. Nettopp denne forskjellen var avgjørende for utviklingen av arten mennesket og våre avanserte samfunnsmodeller. Dette hevdes i forskningsartikkelen «Increased longevity evolves from grandmothering».
Dør hvis de ikke bidrar
Bestemorhypotesen forklarer hvorfor mennesket lever i tiår etter overgangsalderen. Sjimpansehunnen, som ikke bryr seg om barnebarna, blir skrøpelig og dør kort tid etter menopausen. Evolusjonen har ikke bruk for individer som ikke bidrar.
Gamle mennesker derimot, og særlig kvinner, de bidrar sterkt til at barnebarna overlever og at det blir mange av dem. Når mor får et nytt barn å amme, tar bestemor eller en tante seg av de større småbarna.
«It takes a village to raise a child», heter det, og denne landsbyen er for en stor del eldre kvinner som fortsatt er spreke nok til å bidra.
Bestemorstudier i Tanzania
I forsøket på å forstå mennesket som art studerer man særlig de få gjenværende nomadiske samfunnene. Dette er såkalte steinaldersamfunn. Hadza-folket i Tanzania er et slikt samfunn, der det er gjort omfattende forskning på eldres bidrag, og særlig på bestemors rolle.
Hos dette folket skaffer de eldre mer kalorier til flokken enn de selv spiser. Dette skaper et overskudd av kalorier som blir fordelt nedover til barn og barnebarn, nevøer og nieser. Kalorioverskuddet gjør at mor får overskudd til å føde flere barn, men også at disse barna kan ha en lengre oppvekst.
Det gir en lang opplæringsperiode som igjen gir høy produktivitet i form av jakt og sanking. Hadza-bestemødre bruker adskillig mer tid til å samle mat enn det døtrene deres, altså mødrene gjør. Også Hadza-bestefedre bidrar ved å fortsette å jakte og samle honning.
Uunnværlige besteforeldre
Kobler man den omfattende forskningen på dette folkeslaget til ny forskning om nåtidens småbarnsforeldre, er det forbløffende likheter.
Besteforeldre er uunnværlige for å få hverdagen til å gå opp for travle småbarnsforeldre. Hvem kjenner ikke til en besteforelder som bringer og henter i barnehagen eller, for større barn, til fritidsaktiviteter?
Nå bidrar ikke besteforeldre lenger til det direkte kaloriinntaket hos barnebarna, men til mors og fars karriere. Pussig nok fremstilles dette som et problem, der det burde vært en gladnyhet.
«Bestemor tar regninga» lød den dystre overskriften på en pressemelding fra Folkehelseinstituttet i juni 2026. Poenget var at når kvinner får barnebarn, reduserer de innsatsen i arbeidslivet. En solid forskningsartikkel fra instituttet viste at lønnen går merkbart ned for dem som får barnebarn, sammenlignet med dem som ikke har fått det. Effekten er større for eldre kvinner enn for eldre menn.
En bedre overskrift kunne vært: «Bestemor hjelper voksne barn i tidsklemma». Bestemødre velger altså i større grad å gå ned i stilling eller pensjonere seg enn kvinner uten barnebarn.
Påvirker barnas karriere positivt
En dansk forskningsartikkel viser betydningen av besteforeldres innsats. Dersom bestemor går tidlig av med pensjon, vil døtrene deres jobbe mer, tjene mer og stige raskere i stillingshierarkiet! Også småbarnsfedres karriere blir positivt påvirket av bestemor, men ikke like mye som småbarnsmødrenes.
Denne artikkelen bygger, i likhet med FHI-artikkelen, på omfattende statistisk analyse av registerdata fra ulike årskull.
En endring i trygdesystemet gjorde det mulig for forskerne å sammenligne to nesten like årskull (1945 og 1946), der det ene kullet kunne gå tidligere av med pensjon enn det andre. Forskerne så deretter hvilken effekt pensjonering hos besteforeldre fikk for generasjonen under: småbarnsforeldrene.
Den danske artikkelen peker på at når de eldre stadig skal jobbe lenger, er det faktisk generasjonen under som må betale noe av prisen. Uten besteforeldrehjelp er det mødrene – som regel mødrene, ikke fedrene – som må gå ned i stilling og redusere jobbambisjonene.
Dersom bestemor går tidlig av med pensjon, vil døtrene deres jobbe mer
Det mest interessante med den danske artikkelen er at Danmark hadde full barnehagedekning for perioden dataene dekket. Den statlige omsorgen er altså ikke nok. Fordelen med bestemødre er at de er så fleksible. En pensjonert bestemor kan stille opp på et øyeblikk for å passe syke barn eller la være å komme når det ikke er bruk for henne. Hennes omsorg kan veksle i intensitet og omfang etter behov.
Men hva med bestefedre?
Den våkne leser lurer selvfølgelig på to ting: Er bestefedre like nyttige? Og er det forskjell på mormor og farmor?
Overordnet viser forskningen at bestefar er nyttig, men ikke like nyttig. Og farmor bruker mindre tid med barnebarna enn mormor, i hvert fall ifølge den ene forskningsartikkelen jeg fant om dette, fra Ukraina.
En artikkel om storbymødre i Kina viser at mormors nærvær demper den unge morens stress. Farmors nærvær derimot øker stressnivået. Unge mødre stoler intuitivt på sin egen mor og kommuniserer mest effektivt med henne.
Er bestefedre like nyttige? Og er det forskjell på mormor og farmor?
Den danske undersøkelsen er en skikkelig vekker. Bestemor hjelper mor i hennes karriere, fordi hun er limet i hverdagslogistikken. Når Folkehelseinstituttet lager overskriften «Bestemor betaler prisen», tar de et uheldig verdistandpunkt. De fremstiller ubetalt omsorgsarbeid ensidig som en kostnad. Men bestemors ubetalte innsats er en gevinst for samfunnet samlet, også i vårt moderne arbeidsliv.
Det er på tide å ta bestemor inn i ligningen, både for menneskets evolusjon og for moderne familiers omsorgsevne.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
