I 2028 legger Karpe opp. Dette er en hyllest – og en oppfordring.
Karpe er blitt en trygg havn og et hjem for diasporabarna i Norge. For mange er behovet for Karpe like stort, enten en er 15 eller 50. De er brobyggere som har satt ord på livet mellom kulturer, på lengselen etter flere hjem og kampen for å finne en plass i et samfunn der det koster å falle utenfor.
Chirag og Magdi har lært norske lyttere om sameksistens og dialog. Gjennom musikken har de vist hvordan man kan stå i spennet mellom medienes, samfunnets og familiens forventninger, og likevel definere seg selv på egne premisser.
Mangfoldige stemmer mangler i den offentlige debatten. Det koster å ta plass som innvandrer, muslim eller skeiv. Chirag og Magdi har utfordret politikere, normer og fordommer, og gitt flere mot til å ta plass og eierskap til et mer inkluderende samfunn.
Hele Norges Karpe
Norge har mange viktige stemmer som har utvidet kulturlandskapet. Men Karpe har noe særegent: evnen til å samle folk som vanligvis ikke deler rom. Derfor er de ikke bare diasporabarnas Karpe, men hele Norges Karpe.
Jeg var 19 år da jeg hørte en kollega si: «Karpe er blitt for politisk.» Året var 2015, og Karpe utfordret grensene med låter som «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» og «Au Pair». Var det Karpe som ble for politiske, eller vi som ikke klarte å være et mer inkluderende samfunn?
Chirag og Magdi har utfordret politikere, normer og fordommer, og gitt flere mot til å ta plass og eierskap til et mer inkluderende samfunn
For jeg mener bestemt at Karpe er en duo for hele Norge, og ikke bare diasporabarna. 11. august 2022 var jeg i Oslo Spektrum med min venn Eline, da hele salen sang: «Allah, Allah ya baba / Wa salam 3layk, ya baba» – «Gud, oh God, pappa / Fred være med deg, pappa». Ingen skiller mellom klasse, etnisitet eller religion. Det er kraften til Karpe: at hele Norge synger med på ord skrevet av en muslim.
Det er den samme Karpe som fremførte «Påfugl» til minne om de 77 menneskene som ble drept 22. juli. Låten er en påminnelse om ikke å la hatet og rasismen vinne. En påminnelse som fortsatt er like aktuell i dag, i en tid preget av polarisering og en hardere innvandrerdebatt.
Hva nå?
Karpe har gitt oss språket og motet til å snakke om det som er vanskelig. De har vist at musikk kan samle der politikk splitter, og at kunst kan bygge broer der fordommer bygger murer.
Vi som har latt oss samle i Oslo Spektrum, sunget med på arabisk uten å forstå alt, og latt oss utfordre av tekstene, har et ansvar for å ta plass, gi plass og beskytte rommet der flere stemmer blir hørt.
Karpe legger opp. Men det de bygde, er vårt å forvalte.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
