Det kommer frem i en fersk rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
De har undersøkt hvordan økende kraftforbruk til datasentre og klimatiltak vil påvirke kraftsituasjonen om noen år. Det bygges for tiden ut lite ny kraft, samtidig som pågangen fra nye forbrukere er stor.
– Hvis dagens sterke vekst av datasentre fortsetter, kan Norge stå overfor den raskeste veksten i kraftforbruk i moderne tid, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE.
– Med en slik økning i forbruk uten mer kraftproduksjon, vil Norge om noen år ha et kraftunderskudd også i normalår. Høyere kraftpriser i Norge enn i landene rundt oss vil da bli normalen, sier han.
Tidligere i år sa Lund til E24 at en satsing på datasentre vil kreve betydelig raskere utbygging av nett og kraftproduksjon, og at Norge må ta noen valg.
Les også
AI fikk daytrade – disse aksjene kjøpte de
Advarer mot dyr strøm
Både Statnett og NVE har flere ganger tidligere advart om risikoen for kraftunderskudd. For noen år siden kom advarslene på grunn av stor etterspørsel etter strøm fra aktører som batterifabrikker og hydrogen- og ammoniakkproduksjon.
Mange av disse planene rant ut i sanden.
Nå er det i stedet datasentre som ønsker seg enorme mengder kraft. Mange av disse planene vil også kunne bli lagt bort, i og med at det er begrenset kapasitet i kraftsystemet.
Danmark har lagt om sitt system, slik at datasentre må stille seg bakerst i køen, fordi grønn omstilling skal prioriteres.
Les også
Dette kan stanse kronestyrkingen: – Nærmer oss toppen
I dag har Norge normalt et årlig kraftoverskudd på rundt 15 terawattimer (TWh), av en total produksjon på rundt 160 TWh.
Men dersom dagens utvikling fortsetter, risikerer Norge å bli avhengige av å importere kraft, advarer NVE. Det kan gi dyr strøm.
– Det er gode grunner til ikke å styre mot en slik situasjon, sier Lund.
– Kraftprisene vil da i perioder kunne bli svært høye, sier han.
Bygger lite kraft
Norge risikere å bli nettoimportør av strøm i 2035 hvis forbruket øker uten at det bygges ny vindkraft på land eller havvind, påpeker NVE.
I ett av scenarioene deres får Norge en kraftbalanse på minus fire TWh i 2035.
Det har vært usikkerhet rundt utbyggingen av havvind og debatt om subsidiene dette krever. Vindkraft på land krever ikke subsidier, men har stanset opp etter mye motstand blant folk, miljøvernere og reindrift.
Det vil trolig ta mange år før det kan komme på plass noe særlig ny vindkraft. NVE sa nylig ja til den første nye vindkraftkonsesjonen på ni år.
35-55 prosent høyere enn ventet
Svekkes kraftbalansen, kan kraftprisene i 2035 bli mellom 35 og 55 prosent høyere enn tidligere anslag fra NVE. Dette er snittprisen i et normalår, og prisene kan bli både mye høyere og lavere enn det de forutsetter.
Så langt bruker datasentre rundt tre TWh i året, som er langt mindre enn industrien og oljebransjen. Men rundt halvparten av ny kapasitet er reservert til datasentre, ifølge NVE.
Datasentre som har fått tildelt nettkapasitet kan alene bruke 25 TWh i 2035, opplyser de.
– Dersom veksten i datasentre tar i bruk en betydelig del av den tilgjengelige nettkapasiteten vil dette fortrenge andre næringer og gjøre klimatiltak dyrere. Derfor er det viktig å se kraftbehovet til datasentre i sammenheng med annet nytt kraftforbruk, sier Lund.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
