KI kan gi Norge både mangel på folk og overskudd på folk.
Det er noe dypt misvisende i KI-debatten akkurat nå, og det dreier seg om jobben din.
På den ene siden sier økonomene at arbeidsmarkedet foreløpig er stabilt. En fersk studie av 6000 toppledere globalt finner foreløpig svært liten sysselsettingseffekt av KI. Bank of Canada sier omtrent det samme.
Teknologiadopsjon tar tid, sier de. Historisk har ny teknologi skapt flere jobber enn den har fjernet. Det er riktig dersom man ser bakover. Det er også irrelevant nå, fordi arbeidsmarkedstallene beskriver en verden der KI hovedsakelig var en chatbot.
Varslene fra KI-toppen
Elon Musk sier at KI etter hvert vil kunne gjøre «alt». Geoffrey Hinton mener KI vil erstatte store deler av rutinepreget kunnskapsarbeid. Dario Amodei advarer om at halvparten av inngangsjobbene i kontoryrker kan forsvinne i løpet av få år. Mustafa Suleyman mener KI grunnleggende handler om å erstatte menneskelig arbeidskraft. Sam Altman snakker om milliardbedrifter med én ansatt.
Og midt mellom disse to virkelighetsbeskrivelsene sitter mange norske arbeidstagere og tror at KI handler om å gi maskinene bedre instrukser. Det gjør det ikke. Det handler om at store deler av det moderne kontorarbeidet kan gjøres med dramatisk færre mennesker.
Norge har rundt 845.000 mennesker i profesjonelle yrker: jurister, rådgivere, analytikere, controllere, utviklere, markedsførere, kommunikasjonsfolk og prosjektledere. Det er nettopp deres oppgaver KI nå begynner å spise.
Førsteutkastene. Oppsummeringene. Rapportene. Presentasjonene. Analysene. Dokumentasjonen. Koden. Koordineringen.
De beste folkene blir AI-dirigenter. De andre risikerer å tape verdi raskt. Dette vil synes gradvis: stillinger som aldri lyses ut igjen, juniorroller som forsvinner, konsulentbruk som kuttes og mellomledere som ikke erstattes.
Det er derfor de historiske sammenligningene er farlige.
Excel gjorde regnskapsførere raskere. Minibanker flyttet bankansatte til andre deler av verdikjeden. Internett skapte nye markeder og yrker. Generativ KI er annerledes fordi teknologien begynner å redusere selve behovet for mennesker i store deler av kunnskapsarbeidet. For første gang har vi maskiner som kan skrive, analysere, kode og organisere arbeid innen områder som tidligere krevde høy utdanning og mange års erfaring.
De tryggeste jobbene kan være de minst digitale
Samtidig skjer det noe annet i økonomien som gjør denne utviklingen enda mer brutal. Norge mangler allerede folk i yrker der mennesker fortsatt er vanskelige å erstatte. Vi mangler helsefagarbeidere, sykepleiere, elektrikere, rørleggere, lærere og teknikere. Arbeid som skjer i den fysiske verden. Arbeid som krever ansvar, improvisasjon, relasjoner og tillit. KI kan hjelpe disse yrkene. KI kan dokumentere, planlegge og støtte.
Men KI kan ikke stå alene på nattevakt i hjemmesykepleien. KI kan ikke trekke kabler gjennom et gammelt bygg. KI kan ikke håndtere et klasserom fullt av seksåringer.
Norge kan derfor få samtidig mangel på folk og overskudd på folk.
For få mennesker i helse, omsorg og håndverk. For mange mennesker i deler av kunnskapsøkonomien der tekst, analyse, koordinering og dokumentasjon plutselig kan produseres med langt færre ansatte.
Utfordrer den norske likhetsmodellen
Og dette kommer til å utfordre noe mye større enn arbeidsmarkedet. Det kommer til å utfordre hele den norske likhetsideen. For KI skaper ikke bare automatisering. KI skaper enorme forskjeller i individuell kapasitet. De flinkeste menneskene, med riktig teknologi rundt seg, vil kunne produsere som små selskaper. Forskjellen mellom de mest produktive og resten kan bli dramatisk større enn vi er vant til i Norge.
KI trekker i motsatt retning fra et arbeidsliv bygget rundt relativt små forskjeller mellom mennesker
KI-bølgen som faktisk kan erstatte kunnskapsarbeid, begynte ikke med ChatGPT i 2022. Den begynte i år, da modellene ble gode nok. Herfra vil KI fortsette å forbedre seg eksponentielt, mens organisasjoner og mennesker fortsetter å tenke lineært. Det blir trøblete.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
