Etter forrige renteheving fra Norges Bank fikk kunder i DNB varsel om at boliglånsrenten – og innskuddsrenten – blir hevet i november.
I samme omgang ble kunder med høyrentekonto i banken varslet om at antall gebyrfrie uttak reduseres.
Storbanken og dels statlig eide DNB kutter uttakene fra Sparekonto Pluss fra 12 til fire uttak i året, med virkning fra 1. januar neste år.
Dermed blir det vanskeligere og dyrere for kundene å bruke egne sparepenger, samtidig som banken kan tjene på at kundene lar pengene stå lenger i banken, ifølge eksperter.
Les også
Konsulent-toppene: Slik får du drømmejobben
– Dumt, trist, irriterende
Trond Døskeland, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), mener det er et tegn på svak konkurranse i markedet når bankene endrer til dårligere vilkår for kundene.
Han ramser opp:
– Det er dumt, trist, irriterende, og det er et steg tilbake. Det vitner om dårlig konkurranse at det går i feil retning, sier han til E24.
DNB mener på sin side at det er sterk konkurranse i banknæringen. Men banken svarer ikke på hvorfor de gjør endringene i kundenes betingelser.
Se hva DNB svarer lenger ned i saken.
Les også
Reagerer på rentegrep: – De gir kundene fingeren
Jo større differansen mellom hva bankene betaler i innskuddsrente, og det de får inn for utlån blir, desto mer tjener bankene, påpeker NHH-professoren.
Professor, Norges Handelshøyskole (NHH)
– Bankene får billigere funding ved at folk har pengene på lønnskontoen, som har lav rente. Når bankene nå gjør det vanskeligere å ha pengene på høyrentekonto, blir terskelen for å være en bevisst kunde høyere. Du føler deg mer innelåst, og da er det større sjanse for at du har pengene på lønnskontoen, sier Døskeland.
Nordea og Sparebanken Norge har også fire gebyrfrie uttak i året på sine høyrentekontoer, og har hatt dette i en lengre periode. Det samme har Storebrand.
Les også
John Fredriksen bunnfisker i Norwegian
– Dyrere for kundene
BI-professor Gisle J. Natvik trekker også frem manglende konkurranse i bankmarkedet som forklaring på at bankene kan gjøre slike endringer.
– De gjør jo produktet dårligere, eller eventuelt dyrere for kundene. Hvis det er konkurranse i markedet, så skal de ikke kunne skru opp prisen sånn uten at kundene forsvinner, sier Natvik til E24.
Han finner ingen forklaring i markedet på at bankene skal gjøre disse endringene nå. Heller ikke den siste tids rentehevinger er et argument for å begrense antall uttak, mener BI-professoren.
professor BI
– Bankene får mer gebyrinntekter, og de låser pengene mer inne. Så det er veldig fordelaktig for banken, selvfølgelig, sier Natvik.
Han påpeker at bankenes høye overskudd også kan være et tegn på lite konkurranse i markedet.
DNB hadde i fjor et resultat før skatt på 54 milliarder kroner. Andre kvartal i år hadde de er resultatet før skatt på 13 milliarder kroner.
– En alternativ forklaring kan være at kundene ikke bryr seg noe særlig om at det er færre uttak, sier Natvik.
Les også
Reagerer på rentegrep: – De gir kundene fingeren
– Koster ikke mer
NHH-professor Døskeland påpeker at det ikke er noe teknisk som tilsier at det koster mer for bankene å administrere tolv uttak i året.
– Det er ingen forskjell på de datatransaksjonene som foregår, om du har gjort fire uttak eller om du gjør det en femte gang, sier Døskeland og fortsetter:
– Bankene vil sikkert si at ved å redusere antall uttak er pengene mer stabile, men det er ikke et godt argument.
Bankenes høyrentekonto
DNB
- Høyrentekontoen Sparekonto Pluss har 4 gebyrfrie uttak årlig, med virkning fra 01.01.2027. Uttak ut over dette belastes med 1 prosent uttaksprovisjon, eller maks 250 kroner.
- DNBs høyrente gir 2,55 prosent rente for innskudd opp til 100.000 kroner. For beløp fra 100.000 til 500.000 kroner gir DNB 3,75 prosent rente, mens beløp fra en halv million opp til 2 millioner gir 4,2 prosent rente. Sparer du mer enn 2 millioner hos DNB, får du 3,5 prosent rente.
Nordea
- Sparekonto Ekstra har 4 gebyrfrie uttak i året. Fra femte uttak betaler du 250 kroner.
- For beløp under en halv million tilbyr Nordea 3,9 prosent rente. Beløp fra en halv million opp til to millioner gir 4,45 prosent rente, mens alt over to millioner gir 4,1 prosent rente hos Nordea.
Sparebanken Norge
- Uttak utover fire i året belastes med 2 prosent av uttaksbeløpet. Det har ikke lyktes E24 å fastslå når, eller om, dette er blitt endret.
- Rente på 1,25 prosent inntil 500.000 kroner. For beløp fra 500.000 til 2 millioner får du innskuddsrente på 4,25 prosent, mens beløp over 2 millioner gir en rente på 4,5 prosent. Disse satsene vil gjelde fra 2. desember i år.
Storebrand
- 250 kroner for uttak etter at de fire gebyrfrie uttakene er brukt opp.
- For de første 100.000 kronene får du 3,5 prosent rente hos Storebrand, mens beløp fra 100.000 til 500.000 gir 3,75 prosent rente. Beløp over 500.000 gir 4,4 prosent sparerente.
Kilde: Bankenes hjemmesider.
I en ideell konkurransesituasjon hadde en utfordrer tilbudt samme høye rente, men med ubegrenset antall uttak, påpeker Døskeland.
– Da hadde konkurransen funket, for da hadde DNB sett at de mistet kunder hvis de ikke tilbyr dette. Jeg ville jo håpet at de gikk motsatt vei, at noen satte ned prisen, sier professor Døskeland.
– Sterk konkurranse
Ina Helen Østby, leder for eksternkommunikasjon for personmarkedet i DNB, skriver i en e-post til E24 at de «i aller høyeste grad opplever sterk konkurranse bankene imellom».
Hvorfor storbanken har strammet inn på antall årlige uttak fra høyrentekontoen, svarer hun ikke på.
– Sparekonto Pluss (deres høyrentekonto, journ.anm.) er bedre egnet for større sparebeløp som kan stå over tid. Kundene med denne sparekontoen gjør også langt færre uttak i løpet av et år, svarer Østby i DNB.
– Den helhetlige rådgivningen vi kan tilby er noe av det som differensierer oss fra en del andre banker og en av grunnene til at mange velger å være kunde i DNB, skriver Østby.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
