Ekspertene faller

Det er ingen overdrivelse at etterkrigstidens Norge ble bygget på en voldsom tiltro til eksperter.

En sentral del av datidens styringsideologi var at samfunnet kunne forstås vitenskapelig. Eksperter på ulike fagområder kunne finstyre økonomien, sosialpolitikken, kostholdet og byutviklingen.

Disse ekspertene – « … som slippes løs på en vergeløs befolkning», som høyrepolitiker C.J. Hambro sa det i en stortingsdebatt – hadde en grunnleggende tro på at ekspertise var veien til et bedre samfunn. Og folk flest hadde tillit til dem.

Et lite eksempel er kostholdsrådene fra staten.

Det har alltid vært en viss diskusjon rundt dem, viser en artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring. Landbruk og fiskeri har for eksempel vært i tottene på hverandre.

Men kostholdsrådene kom allikevel som lekre fargeplakater fra den store staten, ble hengt opp i klasserom over hele landet og var Sannheten om hva som var sunt og usunt.

I dag er kostholdsdebatten mer som et pågående seminar – noen ganger som et slagsmål i taxikøen i julebordsesongen.

Den går ikke bare mellom næringer eller ulike eksperter. Folk flest har meldt seg på. Antallet dietter og kostholdsråd har eksplodert. Alle kan bli en påvirker som treffer tusenvis eller hundretusenvis av mennesker. Podkasteren Wolfgang Wee, med sin diett av kjøtt og kulturmelk, er bare toppen av isfjellet.

For som med de presseskapte titlene USA-ekspert eller kongehusekspert, er ikke kostholdsekspert en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg kostholdsekspert, kostholdsveileder eller ernæringscoach.

Om ekspertene ikke er detronisert, har de i det minste fått selskap av utallige andre. «Selverklærte eksperter», som ekspertene ofte vil kalle dem.

Vi ser det samme på område etter område. Ekspertene faller.

Før ble de hentet inn som en slags overdommere for politikken. Denne uken på NRKs Debatten ble fagøkonomene stilt opp mot politikerne for å debattere mot dem. «Dere lever livet i et regneark», sa Frp-leder Sylvi Listhaug. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen ville «call the bullshit» (et begrep norske språkeksperter kanskje ville reagert på).

På skolefeltet følte 12 akademikere et behov for å rope varsku i Aftenposten. De fryktet at debatten ble overtatt av kjendiser.

Etter Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt, har økonomidebatten blitt en breddedebatt. Bech Holte, med sin doktorgrad i samfunnsøkonomi, er en ekspert. Like fullt får han ekspertslakt, som det heter i pressen. Samtidig som utallige mennesker mener han har beskrevet problemene i Norge bedre enn de fleste.

Bak utviklingen lurer en politisk bølge i hele Vesten som gjør at flere og flere blir kritiske til establishmentet.

Etablerte autoriteter har rett og slett ikke samme automatiske autoritet som før.

Det er ikke lenger en gruppe nyutdannede eksperter «som slippes løs på en vergeløs befolkning», men befolkningen som slippes løs på vergeløse eksperter.

Det er noe sunt i det, også.

Eksperter kan nemlig ta feil. Noen ganger grunnleggende feil.

I en ny bok skrevet av ernæringsfysiolog og journalist Hanna Hånes anklager hun helsemyndighetenes råd for å ha forårsaket mange tusen unødige hjerteinfarkt, skriver NRK. Årsaken er at myndighetene begynte å advare mot mettet fett, men samtidig anbefalte overgang til margarin som – uten at man visste det – inneholdt farlig transfett.

Mange av de mest optimistiske planleggingsideene fra tiårene etter krigen endte på skraphaugen. Ideen om at økonomien kunne styres som en maskin, viste seg å være feilslått. Mye av ekspertenes byplanlegging, mange moderne bygg, endte med forfall og slum som få ønsket å bo i.

Det er også en fordel at enkeltstående eksperter ikke lenger får være overdommere i stort og smått. Ikke minst fordi uenighetene mellom eksperter ofte er store.

Men pendelen kan svinge for langt.

Fra sunn skepsis og korreksjon til mistro og mistillit.

Det er helt lov for politikere å peke på at mange føler de har fått dårligere råd eller er mer pessimistiske på vegne av egen økonomi. Men vi har noen tall og fakta som er håndfaste også.

Det kan være eksperter som har en agenda, slik Rødt-lederen sa i Debatten, men det finnes absolutt ingen politikere som ikke har en.

Gode fagpersoner har ikke autoritet fordi de er så suverene som mennesker. De inngår i faglige fellesskap som er forpliktet på bestemte normer for å finne de beste svarene. Det gjør dem på ingen måte hevet over debatt, men å avfeie fagkunnskap, er en farlig vei å gå.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no