Epstein-saken må legges død

Epstein-saken må legges død.

I februar stemte Stortinget nok en gang ned forslaget om republikk. Når de folkevalgte går inn for at Norge skal være et monarki, er det også et politisk ansvar å sørge for at monarkiet fungerer best mulig.

Men det er talende for det politiske miljøets manglende interesse for hvordan kongehuset fungerer, at Kristin Clemet, som leder høyresidens idéfabrikk Civita, i Aftenposten 29. april bekjentgjør at i år «har jeg for første gang lest igjennom årsberetningen fra Slottet». Disse har vært publisert årlig i 20 år.

Åpenhet er, som det fremgår av den, et honnørord ved Harald Vs hoff, selv om de selv velger hva de vil være åpne om og hvor åpne de vil være.

Helt avhengig av folkets tillit

Ingen kongelige er så tilgjengelig for mediene som kronprinsen. Stadig stiller han opp og svarer på spørsmål når han er på oppdrag. Bare en sjelden gang kan man ane litt frustrasjon over å bli spurt om prinsesse Märtha Louise, Durek Verrett, Marius Borg Høiby eller kronprinsessens vennskap med Jeffrey Epstein i stedet for innovasjon eller sjømat.

Når kronprinsen ikke vil svare på spørsmål om Epstein, ser det også verre ut fordi kronprinsessen ikke la kortene på bordet og dermed saken død da hun først ble spurt i 2019. Sannheten kom for dagen fra annet hold syv år senere.

Kongehuset er helt avhengig av folkets tillit. For kronprinsessens del er den blitt slått i stykker av Epstein-saken. Clemet har helt rett i at «det [er] opp til henne og Kongehuset å forsøke å gjenvinne den tilliten hun eller Kongehuset har tapt». Men det er uklart hvordan Clemet ser for seg at de skal greie det så lenge folket sitter med en del ubesvarte spørsmål om kongehusets befatning med Epstein.

For å vinne tillit må man også vise tillit. Derfor mislyktes NRK-intervjuet, hvor kronprinsessen bygde en mur rundt seg av ting hun ikke ville gå inn på, og ting hun mente var privat.

Kronprinsen viklet seg inn i det ved å si at han var kjent med kontakten med Epstein, og NRK spurte ikke om heller ikke han hadde fått med seg at Epstein var dømt for medvirkning til barneprostitusjon. Spørsmålet vil henge i luften så lenge det er ubesvart.

Kanskje har ikke kongehuset gode svar på alle spørsmålene Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim mener de bør svare på, men kongehuset kan ikke ignorere alle spørsmålene om Epstein-saken. For eksempel er spørsmålet om hvilke lærdommer de har tatt av dette, helt på sin plass.

Kronprinsessen kommer iblant med uttalelser som tyder på at hun ikke helt ser forskjellen mellom en vanlig familie og kongehuset. Kongelige har selvfølgelig også et privatliv, men er aldri privatpersoner. Også på fritiden bærer de billedlig talt kronen på hodet og representerer Norge. Det er litt av årsaken til at de har rådgivere som skal hjelpe dem med å ta gode avgjørelser.

Vennskapet med Epstein medførte dessuten en sikkerhetsrisiko og gjorde kongehuset og Norge sårbart for utpressing. Mye av dette kunne vært unngått om kronprinsessen hadde rådført seg med rådgiverne, men hun informerte NRK om at hun ikke forteller dem hvem hun omgås fordi hun tror det er privat.

Her er det åpenbart lærdommer å ta for å unngå at noe slikt skjer igjen. Monarkier som ikke utvikler seg, overlever ikke. Og kongehuset har vist at de har evne og vilje til å tenke nytt og gjøre endringer, selv om kongen mener at de helst skal skje så langsomt at de ikke merkes.

Tegn på endring

Da krisene begynte å tårne seg opp i 2024, virket det først som at strategien var å sitte stille i båten og vente på at stormen løyet. Men i 2025 tok kongehuset flere grep som gjorde at oppslutningen om monarkiet begynte å stige igjen etter flere års nedgang – inntil Epstein-avsløringene ødela. De siste ukene har vi også sett tegn på en endring som kan bidra til å gjøre kongehuset mer velfungerende.

«Det er i hvert fall viktig for meg at de ikke må gjøre noe annerledes på grunn av min situasjon», sa kronprinsessen om barna sine i fjor. Tanken er sympatisk, men ugjennomførbar. Kongehuset jobber, som kongen sier, som et team. Når et medlem av teamet blir satt ut av spill, må andre trå til.

Som regel betyr det den allestedsnærværende kronprinsen, men det er grenser for hvor mye som kan legges på ham. De siste ukene har prins Sverre Magnus vært med på flere offisielle oppdrag, og lørdag skal han alene representere kongehuset ved Blaafarveværkets 250-årsjubileum.

Lenge var planen at prinsen ikke skulle ha en offisiell rolle. Men i «Året med kongefamilien 2025» la prinsesse Ingrid Alexandra for dagen en mer virkelighetsnær holdning da hun konstaterte at «jeg alltid kommer til å trenge Magnus». Det er positivt for kongehuset at den unge generasjonen begynner å ta ansvar for at hjulene går rundt. Det gjør også kongehuset mer relevant for yngre nordmenn.

Kongeparet står tappert på mens 90-årsdagene nærmer seg, men greier ikke like mye som før. De siste årene er kongefamiliens operasjonsevne blitt betydelig redusert, og det har vært en del begivenheter hvor de har glimret med sitt fravær – senest Paralympics. Forverringen av kronprinsessens sykdom gjør bemanningssituasjonen enda vanskeligere.

Når hun om ikke lenge blir satt på venteliste for lungetransplantasjon, må hun møte til operasjon på flekken når egnede donorlunger blir tilgjengelige. En lang rekonvalesens følger. Dette vil naturligvis også gjøre det vanskelig å planlegge lengre reiser for kronprinsen.

Heltidsstudent

Forhåpentlig kan også prinsesse Ingrid Alexandra hjelpe til, selv om hun studerer på den andre siden av kloden. «Prinsessen vil være heltidsstudent og ser frem til å konsentrere seg om studiene i årene som kommer», het det i pressemeldingen om Australia-studiene. Men de fleste heltidsstudenter har også en deltidsjobb.

Det gjelder også unge kongelige. Nylig annonserte det spanske hoffet at den 20 år gamle tronarvingen Leonor skal studere statsvitenskap på Carlos III-universitetet i Madrid. I pressemeldingen ble det understreket at hun skal kombinere studiene med sine «forpliktelser som arving til kronen». Det gjør også Nederlands 22 år gamle tronfølger, Amalia, som studerer ved universitetet i Amsterdam og representerer på deltid. Begge har allerede vært på offisielle utenlandsreiser.

Asia og stillehavsområdet blir stadig viktigere, og med base i Sydney er prinsesse Ingrid Alexandra godt plassert for å kunne representere Norge ved behov og anledning. For eksempel er åpningen av det nye operahuset i Shanghai, tegnet av Snøhetta, en merkedag for norsk kultur og arkitektur som kongefamilien bør være til stede ved.

Med hjelp av de unge voksne vil kongehuset nå over mer og med det kanskje også få mer fokus på arbeidet sitt enn på alt det andre som har stukket av med oppmerksomheten de siste årene. Men da må Epstein-saken legges død.

Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no