Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.
17. juli la EU-kommisjonen frem forslag til endringer av EUs viktigste klimapolitiske virkemiddel: kvotehandelssystemet EU ETS.
ETS er et virkemiddel av stor betydning for både europeisk klimapolitikk og industri. Regelmessig reform er en del av regelverket, men revisjonen skjer mot et annet politisk bakteppe enn tidligere.
Les også
Elkem får tildelt flere gratiskvoter
Europeisk industri befinner seg i den perfekte stormen: Økt konkurranse fra Asia, energikrise og bruken av handelspolitikken som pressmiddel representerer hver for seg store utfordringer. Nå inntreffer alt samtidig.
Dette betyr ikke at EU slutter å prioritere arbeidet med å redusere klimagassutslipp, men det er en erkjennelse av at klimapolitikk må balanseres mot industriell konkurranseevne.
Da ETS ble etablert var forventningen at resten av verden ville følge etter. Slik har det ikke blitt.
Resultatet er at europeisk industri påføres kostnader som andre ikke møter. Det skaper risiko for karbonlekkasje der produksjon flyttes ut av Europa, mens de samme produktene importeres tilbake med høyere utslipp.
En slik utvikling er kontraproduktiv både for klimaet og for Europas strategiske autonomi.
Det er denne utfordringen som ligger til grunn for forslaget til revisjon, der kommisjonen nå beskriver at formålet er å styrke «Europas konkurranseevne, avkarbonisering og uavhengighet».
Les også
Kan spare 2.800 mrd. i året: Dette er EUs strøm-plan
Bak overskriften ligger det forslag som vil gjøre det lettere å drive industri i Europa, men også grep som trekker i motsatt retning. De viktigste av elementene er:
Industrien får mer tid til omstilling. I eksisterende regelverk vil kvotemarkedet gå tomt for kvoter til industrien allerede i 2039. Nå legges det opp til at det vil være kvoter tilgjengelig frem til 2048.
Dette er en viktig endring fordi det i mange sektorer ikke finnes teknologi til å gjennomføre omstilling til karbonfri produksjon innen 2039. At tidslinjen nå foreslås forlenget reduserer risikoen for at europeisk industri må stenges ned fordi det ikke finnes teknologi for å levere på de politiske ambisjonene.
Klimapolitikkens påvirkning på kraftprisen må kompenseres. Høye CO2-priser fører til høyere kraftpriser fordi kull og gasskraftverk velter kostnaden for sitt kvotekjøp over i kraftprisen. Denne prisøkningen påfører industri i Europa særkostnader andre regioner ikke har.
Derfor er det allerede innført CO2-kompensasjon som innebærer at industrien kan få kompensert deler av denne kostnaden. I forslaget fra kommisjonen legges det nå opp til at ordningen vil bli forlenget.
Dette er helt avgjørende for at industrien i Europa ikke skal få betydelig høyere kraftkostnader enn i andre regioner.
Les også
Statkraft i opprop om å bevare klimakvoter
Nye investeringskrav endrer spillereglene. Forslaget til revisjon inneholder også forslag som er bekymringsfulle. Et av dem er krav om klimatiltak for å motta frikvoter. Frikvoter er innført som en sikkerhetsventil i kvotesystemet og innebærer at industrien kan få tildelt gratis kvoter for å unngå at produksjon flyttes til land som ikke har karbonkostnader.
Forslaget nå er at tildelingen skal kobles mot investeringer i klimatiltak. Det kan fremstå som et godt forslag, men vil ikke fungere etter intensjonen fordi kostnaden ved å gjennomføre slike tiltak kan være høyere enn prisen på kvoten.
Den økonomiske effekten av forslaget er derfor at man gjør det ulønnsomt for industrien å motta sine frikvoter. Resultatet vil bli svekket konkurransekraft og økt risiko for karbonlekkasje.
Les også
Norske Skog får ikke gratiskvoter
Som en av Europas største industrinasjoner er Norge blant landene som påvirkes mest av utformingen av ETS. Vi er en integrert del av det europeiske kvotemarkedet og har sterk interesse av at systemet finner en god balanse mellom utslippskutt og konkurransedyktig industri.
Norge bør derfor stille seg positiv til hovedgrepene i revisjonen.
Samtidig må Norge bruke handlingsrommet i klimapolitikken til å støtte egen industri. Europeisk klimapolitikk innebærer ambisiøse og kostbare tiltak for avkarbonisering, men det er opp til medlemslandene å mobilisere ressursene til å levere den.
De fleste europeiske medlemsland satser aktivt på å bygge ut mer fornybar kraft og bruker de virkemidler som finnes for å sikre at industriell verdiskaping blir værende i Europa.
Fremover vil Europas økonomiske styrke i større grad avgjøre Europas politiske handlingsrom. Derfor handler revisjonen av ETS om mer enn klimapolitikk.
Den handler om Europas evne til å kombinere konkurranseevne, avkarbonisering og strategisk uavhengighet. Det er en ambisjon Norge bør stille seg bak.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
