Forslaget om østrogen på blå resept er en seier for kvinnehelsen. Samtidig gjør det meg bekymret.
Jeg vil vite om jeg kan være trygg på at medisinen min er tilgjengelig når jeg kommer på apoteket.
Stortinget diskuterte nylig forslaget om at østrogenbehandling mot plager i overgangsalderen bør innlemmes i blåreseptordningen. Dette er en seier for kvinnehelsen og gir grunn til jubel. Samtidig gjør det meg bekymret.
Utfordringen er at det er leveringsproblemer for østrogenpreparater. Jeg håper at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) jobber intensivt for å forbedre situasjonen, og at det snart vil bli tilstrekkelig og stabil tilgang for alle som har nytte av slik behandling. I mellomtiden tenker jeg det er betimelig å stille følgende spørsmål:
Hvordan kan vi sikre at det begrensede antallet forpakninger med østrogenpreparater som finnes i apotekene i dag, når frem til kvinnene som trenger dem aller mest?
Grunnplanke i behandlingen
Kvinner i overgangsalderen er en stor gruppe og representerer flesteparten av dem som bruker østrogenpreparater. De er derimot ikke de eneste. Et lite mindretall av oss opplever tidlig svikt i eggstokkfunksjon og har behov for østrogenbehandling allerede fra ung alder.
Jeg har Turner syndrom, en kromosomvariasjon hvor det ene X-kromosomet helt eller delvis mangler. Som molekylærbiolog synes jeg det er utrolig spennende at mange av oss faktisk lever helt fint med dette, så lenge vi får riktig oppfølging. For de fleste kvinner med Turner syndrom er østrogenbehandling en essensiell grunnplanke i behandlingen.
Frustrerende å starte på nytt
Jeg måtte starte med østrogenpreparater som tenåring. Kvinner som meg får nemlig ikke flere tiår med naturlig østrogenproduksjon. Vi er avhengig av hormonbehandling like lenge som kvinner normalt produserer østrogen, for å ivareta livslang helse.
Nå er jeg 33 år. Jeg vil veldig gjerne holde meg arbeidsfør så lenge som mulig og deretter ha en god og aktiv alderdom. Det betyr minst 20 år til med østrogenbehandling. Da er det krevende å måtte reise på apoteksafari byen rundt, møte farmasøyter som rister på hodet, og til slutt måtte kontakte lege for nok et preparatbytte.
Nevnte jeg at jeg bare elsker behovet for nye blodprøver som dette utløser?
Etter å ha brukt måneder og år på å finne en administreringsmetode og dose som fungerer, er det frustrerende å starte på nytt. Nevnte jeg at jeg bare elsker behovet for nye blodprøver som dette utløser?
Hipp hurra for alle som går i bresjen for å sette kvinnehelse på dagsordenen. Nå vil jeg vite om jeg kan føle meg trygg på at medisinen min er tilgjengelig når jeg kommer på apoteket for å hente den.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
