Etter den siste rentehevingen fra Norges Bank til 4,5 prosent, er vi nå tilbake på samme nivå som vi hadde i starten av 2025.
Det skjer bare et års tid etter at renten ble satt ned to ganger. Så sent som i januar i år kom det signaler om videre kutt. Et halvt år senere var renten hevet to ganger.
Hvordan snudde det?
– Det er rett og slett at inflasjonsutsiktene har forverret seg. Når Norges Bank har kommet med nye prognoser, så har de stort sett vist at det vil ta lengre og lengre tid å få inflasjonen tilbake på målet, sier Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB.
Les også
17 økonomer: Slik blir renten de neste årene
– Det store som skjedde var inflasjonen, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken seg enig i.
Mens norsk økonomi har klart seg bedre enn ventet i møte med relativt høy rente, har prisveksten vært vanskeligere å få ned enn sentralbanken hadde trodd.
Sjefstrateg i SEB
– Det er klart at da må Norges Bank, med inflasjonsmålet i bunn, reagere. Så det er jo egentlig det man har gjort, sier Dalstø.
I tillegg har krigen i Midtøsten kommet inne som et usikkerhetsmoment, med høyere olje- og energipriser som bidrar til inflasjonspress.
– Krigen bidrar ekstra, men jeg tror nok vi kunne fått den rentehevingen vi fikk i mai selv uten noe krig. Inflasjonen har vist seg å være problematisk høy, sier Hov.
Sjeføkonom i Handelsbanken
Trodde på kutt
I juni 2025 begynte Norges Bank å kutte renten igjen, og den ble satt ytterligere ned til 4 prosent i september i fjor.
I årene før hadde den blitt satt kraftig opp i møte med skyhøy prisvekst i kjølvannet av coronapandemien og energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina.
Norges Bank forklarte kuttene i 2025 med at de ville «lette forsiktig på bremsen», slik at «prisveksten kommer tilbake til inflasjonsmålet uten at vi bremser økonomien mer enn nødvendig».
Så sent som på rentemøtet i januar i år skrev Norges Bank at de så for seg å sette renten videre ned i løpet av 2026, dersom økonomien utviklet seg omtrent som ventet.
Det ble samtidig understreket at prisveksten fortsatt var for høy, at sentralbanken ikke hadde hastverk med å kutte, og at de ikke så for seg noen stor rentenedgang.
Så snudde det.
Ble hevinger
Prisveksten for januar gjorde et hopp, til kjerneinflasjon på 3,4 prosent. Denne hadde ligget på minst tre prosent i flere måneder i forkant. Flere økonomer begynte i etterkant å avblåse ventede rentekutt.
I mars varslet Norges Bank at renteheving trolig vil være riktig i nær fremtid. Argumentene var blant annet at prisveksten var klart høyere enn ventet, og at krigen i Midtøsten løftet energiprisene og skapte usikkerhet.
I mai kom den første rentehevingen, og nå i september ble renten økt igjen.
Den siste hevingen kom for å «dempe prisveksten», og Norges Bank understreket at de «er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid».
De nyligste tallene for august viser en kjerneinflasjon på 3 prosent. Den har beveget seg rundt dette nivået i flere år.
– Legger seg på toppen
Krigen i Midtøsten og de høyere energiprisene spiller en rolle, mener økonomene. Men januar-tallene som overrasket Norges Bank og «snudde rentebildet» kom før den tid, påpeker Hov i Handelsbanken.
Innenlandske faktorer, som høy lønnsvekst gjennom flere år, har vært en viktig driver for at prisveksten på norske varer og tjenester har steget mye, ifølge sjeføkonomen.
I tillegg balanseres effekten fra krigen «delvis med at høyere energipriser også slår ut i en sterkere norsk krone, som demper importprisene», forklarer Dalstø.
– Det jeg tror man er bekymret for, og der usikkerheten ligger, er hvor store spredningseffektene fra energiprisene, sier SEB-strategen.
– Ikke bare på fraktrater, men til syvende og sist matpriser, og at det i forlengelsen igjen kan forplante seg i høy lønnsvekst. At den eksterne inflasjonsrisikoen også blir til innenlands inflasjon.
I tillegg bidrar inflasjonspresset fra krigen og energiprisene til at sentralbanker andre steder i verden også setter opp renten, eller signaliserer at renten skal økes fremover. Det trekker i retning av høyere rente her hjemme også.
– Det som skjer rundt oss nå legger seg på toppen. Et høyere global inflasjonspress, og sentralbanker som da setter renten mer opp, sier Hov.
– Veldig tungt
Det var feil å kutte i 2025, mener Handelsbanken-økonomen.
– Det viste seg jo at det var det. Jeg er ikke så opptatt å karakterisere det som feil, men vi må erkjenne i ettertid at det var riktig å gjøre den snuoperasjonen, sier Hov.
– Å få inflasjonen ned har vist seg å være veldig tungt.
Sjeføkonomen trekker frem at både økonomer og Norges Bank er inne på at normalrenten viser seg å være høyere enn tidligere. Med andre ord, at norsk økonomi tåler litt høyere rente enn det man har trodd.
– Ja, det er den folkelige måten å si det på, svarer Hov.
Dalstø i SEB mener ikke nødvendigvis at det var feil å begynne å kutte renten i 2025. Men da Norges Bank signalisert det, tenkte man at økonomien ville utvikle seg svakere og arbeidsledigheten øke.
– Der har Norges Bank stadig blitt overrasket over at på tross av den høye renten, så holder aktiviteten og ledigheten seg samlet sett, sier SEB-strategen.
Når etterspørselen holder seg oppe, øker det sannsynligheten både for at lønnsveksten holder seg høy og at bedrifter kan sende kostnadsøkninger videre ut som høyere priser, forklarer Dalstø.
– Det er klart det føles smertefullt for folk flest når man ser at rentekuttene endelig kommer, og så blir det reversert.
– Det er rett og slett at igjen har aktiviteten i norsk økonomi holdt seg oppe mer enn hva Norges Bank har trodd. Lønnsveksten fortsatt er høy. Og kanskje viktigst av alt har inflasjonen vært over målet i fire år, oppsummerer hun.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
