Som helseminister var Bent Høie med på å fjerne avgiften på sjokolade og brus. Nå vil han ha den tilbake, og mener det er svimlende summer å spare på helseeffekten.
1 av 5
– Vi spiser altfor mye sukker, og det har store negative konsekvenser for helsen vår, sier Høie til NTB.
Den tidligere helseministeren har ledet utvalget som har sett på det norske matsystemet, og fredag var han tilbake i Marmorhallen i Oslo for å presentere arbeidet.
En av konklusjonene er at for få følger kostholdsrådene, noe som koster samfunnet dyrt.
– For mye av samfunnets ressurser brukes på behandling av sykdommer som kunne vært unngått om flere hadde spist i tråd med kostholdsrådene, sa Høie.
Fjernet avgiften – vil ha den tilbake
Utvalget foreslår å gjøre det billigere å spise sunt, og dyrere å spise usunt. De har derfor hentet en mye diskutert avgift opp av hatten: den tidligere sjokolade- og sukkervareavgiften, som gjør sukkerholdig brus og sjokolade dyrere.
– Utvalget foreslår å øke avgiften på sukker, innføre en gradert sukkeravgift på sjokolade- og sukkervarer, og innføre en gradert sukkeravgift på alkoholfrie drikkevarer, sier utvalgslederen.
Norge hadde en slik avgift fram til 2021, da Solberg-regjeringen – med Høie som helseminister – fjernet den.
Han svarer ikke direkte på om det var en tabbe å fjerne avgiften sist.
– Det beste vil være å innføre denne avgiften, men da med en annen begrunnelse, nemlig folkehelse og ikke luksus, som det var sist, sier han.
Utvalget foreslår også flere andre grep for å gjøre sunne matvarer billigere.
– Det er mulig å kutte momsen på sunnere varer, men også å subsidiere dem. Utvalget er tydelig på at pris er et virkemiddel som må brukes for å få oss til å spise mer fisk, mer frukt og grønt, og mer grove kornprodukter, sier Høie.
– Utrolige tall
Høie mener Norge kan spare svimlende summer på helseutgifter hvis flere følger kostholdsrådene.
– Det er mange beregninger på det, og tallene er så store at det nesten blir oppfattet som litt utrolig. Det er snakk om flere hundre milliarder kroner i året ut ifra de beregningene som Helsedirektoratet har gjort, sier Høie.
Han mener saken må løftes høyere opp.
– Jeg er litt forundret over at vi engasjerer oss så veldig i hvordan vi organiserer en helsetjeneste som skal reparere disse skadene, mens en ikke ser et tilsvarende engasjement for å faktisk unngå at skadene oppstår, sier han.
– Skulle gjerne ha gjort mer
Den tidligere helseministeren peker på at usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, sånn som diabetes type 2 og enkelte typer kreft og hjerte- og karsykdommer. Denne typen sykdommer står for cirka 70 prosent av den totale sykdomsbyrden.
– Føler du at du gjorde nok for å få folk til å følge kostholdsrådene da du var helseminister?
– Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg gjorde mye. Jeg fikk etablert samarbeidet med næringsaktørene om å bidra til å få mye sukker og salt ut av maten til befolkningen. Men jeg skulle gjerne ha gjort mye mer, og jeg håper at dette kunnskapsgrunnlaget som vi leverer nå, gjør at dagens helse- og omsorgsminister får en lettere jobb enn det jeg hadde med å kunne komme med tiltak.
– Følger du selv kostholdsrådene?
– I så stor grad som jeg klarer, og jeg tror at jeg er ganske i tråd med kostholdsrådene, ja.
Disclaimer : This story is auto aggregated by a computer programme and has not been created or edited by DOWNTHENEWS. Publisher: aftenposten.no
